Norge har fått over 215.000 flere alderspensjonister på ti år. Neste år foreslår regjeringen å bruke 378 milliarder kroner på alderspensjon – tilsvarende mer enn én milliard kroner hver eneste dag.

Og eldrebølgen har langt fra nådd toppen.

Statsbudsjettseksplosjon

Ved utgangen av juni mottok 1.097.400 personer alderspensjon i Norge, viser ferske tall fra Nav. Det er 24.200 flere enn på samme tidspunkt i fjor. Nær én av fem innbyggere i Norge mottar nå alderspensjon.

Sammenlignet med juni 2016 har antallet økt med 215.300 personer, eller 24 prosent.

I juni var det for første gang flere alderspensjonister enn barn med barnetrygd i Norge. Forskjellen var foreløpig liten: 1.097.400 pensjonister mot 1.096.500 barn. Men Nav venter at avstanden vil øke betydelig i årene fremover.

Flere pensjonister merkes også på statsbudsjettet. Regjeringen foreslår å bruke 378,2 milliarder kroner på alderspensjon fra folketrygden i 2027. Det tilsvarer om lag 1,04 milliarder kroner hver dag gjennom hele året.

Bevilgningen økes med rundt 26 milliarder kroner, eller sju prosent, sammenlignet med saldert budsjett for 2026.

Økningen i bevilgningen til alderspensjon fra 2026 til 2027 tilsvarer dermed rundt 78 prosent av hele det årlige politibudsjettet, eller rundt 45 prosent av bistandsbudsjettet. Pensjonsøkningen fra i fjor er altså nesten like stor som hele kulturbudsjettet.

Pensjonsøkningen fra 2026 til 2027 er dermed omtrent 36 ganger så stor som økningen til politi og påtalemyndighet, og rundt 26 ganger så stor som hele økningen i bistandsbudsjettet.

Ifølge regjeringen skyldes økningen hovedsakelig trygdeoppgjøret og at antallet alderspensjonister fortsetter å vokse.

Les også: Riksrevisjonen med klar beskjed: – Norske kommuner er ikke forberedt på eldrebølgen

Regningen har vokst i årevis

Utgiftene til alderspensjon har økt kraftig over tid. I 2025 utgjorde de samlede utbetalingene av alderspensjon fra folketrygden drøyt 334 milliarder kroner. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å bruke 378,2 milliarder kroner.

Det er rundt 44 milliarder kroner mer på to år, tilsvarende en nominell økning på om lag 13 prosent.

Også når prisveksten fjernes fra regnestykket, har utgiftene økt betydelig. Nav beregner at utgiftene steg fra 286 milliarder kroner i 2015 til 351 milliarder i 2025, målt i faste 2026-kroner.

Det tilsvarer en realvekst på 65 milliarder kroner, eller nær 23 prosent, på ti år.

Beløpet tilsvarer rundt 93.000 sykepleierårslønninger, dersom man legger dagens gjennomsnittslønn til grunn.

Befolkningsendringer alene har ifølge Nav bidratt til 78 milliarder kroner i økte utgifter i perioden. Pensjonsreformen har samtidig dempet veksten med rundt 39 milliarder.

Og veksten stopper ikke der.

Les også: Velferdsstatens ubehagelige regnestykke: Hvor liten andel skal finansiere dem utenfor arbeidslivet?

Enda dyrere frem mot 2035

Nav anslår at antallet alderspensjonister vil vokse med rundt 2,5 prosent årlig frem mot 2030. I 2035 ventes Norge å ha nærmere 1,3 millioner alderspensjonister i gjennomsnitt.

Samtidig ventes utgiftene å øke fra 351 milliarder kroner i 2025 til 407 milliarder i 2035, målt i faste 2026-kroner.

Det er en realøkning på 56 milliarder kroner, eller rundt 16 prosent, fra 2025 til 2035.

Befolkningsendringene alene ville isolert sett økt utgiftene med 82 milliarder kroner. Pensjonsreformen og andre regelendringer ventes samtidig å dempe kostnadsveksten med rundt 51 milliarder, mens blant annet høyere pensjonsopptjening og flere utenlandsboende pensjonister trekker utgiftene opp med rundt 24 milliarder.

Resultatet er en real vekst på 56 milliarder kroner frem mot 2035 – på toppen av de 65 milliardene pensjonsutgiftene allerede har økt med siden 2015.

Les også: Advarer om eldrebølge: – Kommunene takler det ikke