Onsdag i 09.15-tiden koster 1 euro over 12 norske kroner. Det er det høyeste prisnivået på den felleseuropeiske valutaen mot kronen siden mai.
Det skriver E24.
I mai kostet en euro rundt 12,1 krone, som er et av valutaens dyreste nivåer noensinne, ifølge NTB.
Den svake kronen, som flere økonomer tror vil fortsette å svekke seg, øker sannsynligheten for en ny renteheving.
– Det har ligget i kortene de siste ukene. Det virker som at gode nyheter ikke påvirker kronekursen, mens dårlige nyheter gjør det. Rentene i utlandet har falt mye, og aksjemarkedet er bra, sier valutastrateg Dane Cekov i Nordea til E24, rett etter euroen nådde 12 kroner, og han legger til:
– Men det virker mer som at oljeprisfallet er i fokus i markedet, og ikke det gode sentimentet. Hvorfor det er slik vet jeg ikke helt. Jeg klør meg litt i hodet av dette.
Nordea-økonomen tro vi vil se en svak krone videre en stund.
– Og for at det skal bli verre må vi få bekreftelse på at Norges Bank ikke hever videre. Det kan skje med inflasjonstallene fredag. Det er litt paradoksalt – hvis prisnivået lander lavere enn ventet, dropper kanskje sentralbanken en ytterligere renteheving, og det vil svekke kronen, kommenterer Cekov.
Cekov peker på at sesongeffekter kan være en årsak til kronefallet.
– Kronekursen pleier å svekke seg mot årsslutt, gjerne fordi mange av de profesjonelle investorene ikke ønsker å sitte på kronerisiko over nyttår, fordi det kan bli dyrt. Det er en håpløs periode for kronekursen. Kronen har mistet mye av sin verdi, sier Cekov.
Norges Bank mener det er god motstandskraft i norsk økonomi
Et av hovedfunnene i en rapport som ble lagt fram onsdag viser at det er god motstandskraft i norsk økonomi, selv om det fortsatt er forhøyet risiko.
– Høy inflasjon og økte renter gjør at noen husholdninger og bedrifter kan få problemer med å betjene lån, men de fleste vil kunne håndtere de økte utgiftene, sier visesentralbanksjef Pål Longva i en pressemelding.
Rapport viser at norske husholdninger fortsatt har veldig mye gjeld, og at økte renter gjør at de må bruke mer av lønnen på renter. Det gjør også at flere bruker sparepenger.
– De aller fleste husholdninger kan betjene gjelden, men flere må trolig redusere forbruket, heter det i rapporten.