Artikkelen er basert på en pressemelding fra Gemini.no.

Det nye året kom med et brak, og et allerede vintertrøtt Norge ble møtt av kraftige snøfall, som igjen førte til kaotiske forhold på veiene.

Men selv om utfordringene var mange, har ekspert på vinterveier, professor Alex Klein-Paste, en klar beskjed: noen dager med kaos må vi rett og slett akseptere.

– Jeg blir oppgitt over folk som kaster kjeft på brøytemannskapene som jobber døgnet rundt for å sikre best mulig framkommelighet på veiene våre. De gjør en enormt viktig jobb og får alt for lite kred for det, sier Klein-Paste.

Som professor ved NTNU og ekspert på drift av vinterveier, jobber Klein-Paste tett med de som eier og drifter veiene, som fylkeskommuner, Statens Vegvesen og Nye Veier. Han påpeker at brøytemannskapene håndterer over 20 millioner kilometer med vei hvert år – det tilsvarer omtrent 52 turer til månen – på riks- og fylkesveiene alene.

Men til tross for massiv innsats, sliter mange med å forstå hvorfor snømengdene som tidligere ikke har skapt problemer, nå fører til trafikkaos.

– Faktisk har ikke snømengdene økt så mye, men de kommer på kortere tid, og det moderne samfunnet har blitt mer tettbygd. Tidligere hadde vi mer plass til å håndtere snøen, men nå er veiene ofte for trange til at snøen kan fjernes effektivt, forklarer Klein-Paste.

I tillegg peker han på det som har blitt et gjentakende problem: kampen om plass. Med økte krav til sykkelveier, kollektivfelt og gangveier er det færre steder å plassere den snøen som må fjernes, og dermed oppstår utfordringer i byene og på riksveiene.

– Vi har blitt raske med å bruke ordet «kaos» når ting går galt, men jeg tror det er viktigere å se på dette som en utfordring, ikke et totalt sammenbrudd. Vi kan håndtere det, men vi må forberede oss bedre, sier Klein-Paste.

Men han minner oss på at samfunnet har et ansvar for å redusere belastningen på vintervedlikeholdet. Klein-Paste peker på at bilister må sørge for at bilene er skodd for vinterføre, kjøre etter forholdene, og unngå å parkere feil. Små endringer i folks vaner kan gjøre en stor forskjell, ikke bare for dem selv, men for brøytemannskapene som jobber i de tidlige morgentimene.

– Tenk på den som skal brøyte utenfor hos deg klokka fire om natta, og ikke har noe sted å legge snøen fordi biler står i veien. Vi kan alle gjøre vårt for å hjelpe til, sier Klein-Paste.

Professoren understreker videre at den største utfordringen med snøfall er fremkommeligheten for nødetatene, som brannvesen, ambulanse og politi. For å sikre at disse kan komme fram, kreves planlegging av hvor snøen skal lagres. Enkelte steder, som i Ontario, Canada, har man allerede laget snølagringsplaner for å unngå problemer med snøansamlinger.

Klein-Paste peker også på at smarte teknologier, som georadar og kameraer på inspeksjonsbiler, kan hjelpe med å gjøre vintervedlikeholdet mer effektivt. Det er et stort nettverk av veier og anlegg som må holdes under kontroll, og teknologi kan bidra til å gjøre dette lettere, både for veieiere og brøytemannskap.

– Men til syvende og sist handler det om å finne balansen. Skal vi bruke skattepenger på å ha et apparat som er beredt for de verste snø-scenariene, eller skal vi bruke de pengene på helse og utdanning? Samfunnet må være villig til å akseptere at det kan oppstå noen dager med kaos. Å ha et stort apparat på standby for snøkaos som bare inntreffer sjelden, ville være en enorm sløsing med penger, avslutter Klein-Paste.

Så, neste gang du står i snøkaos, kan det være lurt å huske på at det er både utfordringer og løsninger på veien frem.