Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Løgnen har blitt fortalt så mange ganger at folk er immune. De orker ikke mer, vil ha det bra med sine. Så får politikerne styre på, for hva kan man egentlig gjøre? Makteliten gjør jo som de vil uansett.

Folk flest liker at politikere og kjendiser kan føre en jovial tone i offentligheten, som er de som oss, selv om de lever et annet liv og bare besøker folket i media. Baksiden av elitens masker synes mer og mer for hver eneste ubønnhørlige avsløring. Men de tenkende i folket tviler, tviler på hva Norge er. Tviler på hva Norge kan bli.

Vi er så få at det er lett å bli stor, er bare halve London. Bit i deg alt du trodde på og gå med flokken, vent, vis deg størst i partilokalet, si jævlig lame ting som: «Kjære kamerater» på en kjærlig og jovial måte som gjenspeiles i partiprogrammet. Det er en prosess der du må vaske vekk dine egne tanker.

Og hvis det med tiden viser seg at du ikke er medlem av partiet som er størst, kan du bare melde deg inn i det til enhver tid største partiet, slik Jonas Gahr Støre gjorde. Disse som har skjønt systemet har ingen idealer, men de utvikler ideer om hvordan de kan utnytte et system som er tungrodd og uten direkte demokratisk innflytelse. De har bedre kontakt med hverandre enn med oss.

De kjenner hverandre, og de lyver for hverandre. Eller de tier stille om noe de vet, eller i det minste aner noe. Det er lett i Norge, for pressen er selektiv i hva de gidder å grave i og forfølge. Å forholde seg taus er det beste man kan gjøre inntil man ikke kan tie lenger. Det er en god strategi før du ringer Elden og betaler 1000 kroner for en fem minutters samtale.

Hverdagens ulmende problemer, for folk flest, er et kjedelig tema som blir behandlet med en laboratorisk renhet av de som ble valgt for å kjempe for folket. Hvis det sies av en politiker at alt skal bli bedre, er det som det utløser en strøm av endorfiner i journalisten som går til mediehuset sitt og skriver passe skarpt og ukritisk om forholdene. Det er en egen kunstart bare de som får støtte for å kritisere forholdene kan utøvelsen av.

Les også: Viktig melding til alle som fortsatt eier Bitcoin (+)

Norske medier er ellers fulle av kjendisers ufunderte meninger. Bare når det kan bli litt debatt med fyr på går media etter de som kan løse problemene: politikerne, de som sitter stille i makten.

Og det er Norges problem. Vi ser, vi skjønner, men vi gidder ikke. Vi tillater til og med at politikerne skal finne ut av hvordan de selv kan finne sine egne som best kan kontrollere/styre/hjelpe oss. Stryk det som ikke passer. Vi er lamme. Vi er evnukker foran Stortingets orgie.

Men det er kanskje fordi vi på forhånd vet at det er et skuespill. Samrøret er for omfattende til at mediene vil ta ned noen de kan møte på en pølsefest, kanskje til og med gifte seg med.

De som har lett og lest har lenge visst hvor galt det står til med jordingen til med Rød Larsen, kona, Jagland, halve kongehuset og de lyvende millionærene som leder regjeringen. Men fordi det er viktig å være folkelig i et Norge der mediene får god støtte fra stortinget, har det vært et banalt nivå på journalistikken. Eva Joly vil vi skal våkne. Men er det mulig for et jovialt og folkelig Norge som kanskje helst vil stole på «våre» politikere å våkne?

Det er som sagt gode tider for profeter i eget land. For den historien vi blir fortalt fra øverste hold er usann. Vi trenger ikke evige unnskyldninger fra politikere og kjendisers karrierebyggende omdømmefirmaer, vi trenger en ny historie, en vi tror på og bygger en nasjon med.