Vi dør ut

Avatar photo
Publisert 9. mars 2023 | 21:24

Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi nordmenn dør ut. Ikke siden 1974 har fødselstallene i Norge vært på et bærekraftig nivå. Siden den gang har norske kvinners fruktbarhet kollapset.

For å opprettholde en befolkning, må en gjennomsnittlig kvinne føde 2,1 barn. Føder man flere, vokser befolkningen. Føder man færre, krymper befolkninger.

I 2020 fødte norske kvinner 1,48 barn i snitt. Tallet er nå så lavt, at vi ligger an til å halvere befolkningen vår for hver andre generasjon, om man ser bort fra innvandrere som bidrar til befolkningsveksten.

Det er ikke bare i Norge man ser dystre fødselstall. Man ser den samme trenden i de fleste velutviklede land.

Hvorfor? Vel, det er en sammensatt problemstilling.

DINKene

En venn har nylig introdusert meg for et nytt fenomen blant unge voksne. «DINK» heter det. Dette er kort for «Double Income, No Kids.»

Begrepet referer til barnløse par som står fri til å bruke sine to inntekter på hva enn de måtte ønske til en hver tid. Dette er ikke et skjellsord. Tvert imot. Det er et ideal. Barn er dyrt og en belastning, tenker de. Penger og ting er mer viktig. Man skal oppdage seg selv og leve livet mens man er ung. En stor kjernefamilie dagdrømmer de trolig ikke om i det hele tatt.

De DINKene som faktisk vil ha barn, skal ha de i siste liten, rett før eggstokkene tørker ut. Dette til tross for at det er godt dokumentert at kvinner som føder etter de er fylt 35 år har økt sjanse for å få barn med en rekke sykdommer.

Bakteppet for DINK-fenomenet er at vi har tillatt en egosentrisk kultur å vokse frem, hvor objekter, ting, penger, og selvrealisering står i sentrum. Vi tenker ikke langsiktig, og vi verdsetter ikke det som faktisk er viktig i livet. Å frivillig ta på oss et personlig ansvar for andre mennesker er noe vi skyr som pesten.

Selv om kultur og verdier utgjør en stor del av forklaringen for befolkningskollapsen som kommer, er det andre ting som også virker inn. Verden har nemlig endret seg mye på kort tid. Teknologiske utviklinger er et eksempel på dette.

Sex og fødsler går ikke lenger hånd i hånd

Samleie og reproduksjon har vært to sider av samme mynt i alle tider.

Naturlig seleksjon har ikke insentivert reproduksjon ved å gjøre mennesket besatt med tanken på barneoppdragelse. Vår kraftige sex-lyst er det som lokker oss til å reprodusere oss.

Vi mennesker, så oppfinnsomme som vi er, har nå funnet en måte å snike til oss nytelsene fra sex uten at det må innebære å beskytte og forsørge et helt nytt menneske i nesten 20 år. Dette har skjedd svært nylig om man ser på menneskets historie i et evolusjonært perspektiv.

Nå ser det imidlertid ut til at de intelligente oppfinnelsene som skulle gi oss friheten til å bestemme selv når vi vil stifte familie, er med på å utrydde oss.

Å vandre for langt bort fra det naturlige har konsekvenser. En viss respekt og forståelse for menneskets biologi kunne vært nyttig.

Tinder

En annen utvikling som har preget samfunnet vårt betraktelig, er hvordan arenaene for å møte en partner har endret seg.

For hundre år siden voks nordmenn opp i små lokalsamfunn hvor de hadde tilgang på et snevert utvalg av potensielle partnere. Folk flyttet heller ikke mye på seg. Internett og umiddelbar kommunikasjon med omverden var utenkelig.

I dag er det ikke slik. Norske kvinner har tusenvis av beundrere som sitter å venter på svar på datingapper som Tinder. Å erstatte partneren er enkelt.

Kvinner trenger som sådan heller ikke partneren sin lenger. Menn er blitt erstattet av velferdsstaten. Menn er biologisk utviklet til å utføre en forsørgerrolle. Men i dagens samfunn er det velferdsstaten som forsørger kvinnene våre. Menn er nå en arbeidshest som jobber for staten, og ikke for egen familie. Derfor har skilsmissetallene skutt i været, og det er først og fremst kvinner som vil skille seg.

Menn skal også ta sin del av skylden. For den moderne norske mannen er overhodet ikke attraktiv eller til å stole på. Se bort fra den enorme andelen av unge menn som har parkert seg selv foran dataskjermen i kjelleren til mor, og som fyller dagene med dataspill og porno, alt finansiert av NAV. De som faktisk er oppegående og står på egne bein har latt seg kastrere og kue av moderne feminisme. I stedet for å forplikte seg til én kvinne i et mongant forhold med assymetriske og tradisjonelle kjønnsroller, er moderne menn mer opptatt av å ligge rundt med kvinner som skal stå på egne ben.

Ingen gode løsninger

Noen mener økt innvandring er svaret på de lave fødselstallene og den kommende eldrebølgen. Det er tåpelig. Innvandring vil kun behandle symptomene på befolkningskollapsen, uten å løse det underliggende problemet.

Å stokke om på verdens befolkninger fører selvfølgelig ikke til flere fødsler. Å bruke innvandring som virkemiddel vil bare føre til at norske kvinner erstattes. Dette ville kun gitt mening om norske kvinner ikke var i stand til å reprodusere seg – noe som så klart ikke er tilfelle. Økt innvandring er altså ikke en bærekraftig løsning, med mindre man vil erstatte norsk kultur med en mindre utviklet kultur.

En annen absurd tanke rundt fødselstallene som verserer i norsk offentlighet, er at vi bør anse befolkningkollapsen som noe positivt, ettersom det medfører reduserte klimautslipp. Men vi kan så klart ikke utslette oss selv for å bevare korallrevene i Australia, for å forhindre hetebølger langs ekvator, eller for å hindre at havet stiger litt. Den ekstreme og menneskefiendtlige retorikken fra klimaaktivistene skal vi avfeie med god samvittighet.

Sylvi Listhaug tok nylig til orde for at flere foreldre bør «få en attpåklatt». Oppfordringen i seg selv hjelper lite, for nå er det jo en gang slik at folk ikke har lyst på en attpåklatt.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har sagt at hun er villig til å gjøre store endringer i norsk familiepolitikk for å få flere barn og yngre foreldre, selv om hun ikke har forpliktet seg til noen konkrete og handlekraftige tiltak.

Erna Solberg har også oppfordret nordmenn til å få flere barn.

– Vi må legge godt til rette for å få barn i studietiden og tidlig i karrieren, sa hun under en nyttårstale for fire år siden.

For meg er disse pinglete signalene nedslående.

Les også: Grotesk video viser henrettelse av ukrainsk krigsfange

Norge er verdens rikeste land, med en robust velferdsstat. Aldri i historien har det vært tryggere eller enklere å få barn som kan vokse opp med gode forutsetninger.

Til den grad studier kommer i veien for å etablere en kjernefamilie, så er det fordi nordmenn velger studier og karriære over familie.

Marsjordrer fra politikere er ubrukelig når viljen ikke er der blant mødre og fedre. Å få barn er den største avgjørelsen man tar i livet. Folk må faktisk ha lyst, om de skal velge å få flere barn.

Politiske tiltak kan sikkert hjelpe litt på, men vi trenger også en kulturendring i Vesten.

De barnefiendtlige klimafanatikerne må få landet beina på bakken. Takket være NRKs klimapropaganda har vi blant annet fått bli vitne til at fin og frisk norsk ungdom sier de vil sterilisere seg for klima.

Selv-piskingen og selvskyldsfølelsen som rår i Vesten står også i veien for vestlig stolthet og optimisme for egen fremtid. Først når vi lærer oss å være stolt over egen nasjon og kultur, kan det vokse frem en kollektiv optimisme for fremtiden.

Sist men ikke minst, er det viktig at vi tar vare på det judeo-kristne moralske rammeverket som verdsetter mennesker og liv over objekter og ting. Uten en kultur som holder biologien vår i tøylene, vil lystene og instinktene våre få løpe løpsk. Da får man nettopp den hedonistiske og egosentriske kulturen vi har i Norge i dag, hvor selvrealisering, penger og sosial status er det høyeste man kan oppnå i livet.

Vi dør ut, og det er ingen tegn på at trenden vil snu i overskuelig fremtid. Ser man på hvor mye denne problemstillingen omtales i mediene, så virker det ikke som om noen bryr seg heller.

Saken ble oppdatert 6. januar 2024.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

mest lest