Dette er en kommentar.
«Den store erstatningsteorien» er verken stor eller en teori.
Vi nordmenn dør ut. Ikke siden 1974 har fødselstallene i Norge vært på et bærekraftig nivå.
For å opprettholde en befolkning, må en gjennomsnittlig kvinne føde to barn. Føder man flere, vokser befolkningen. Føder man færre, krymper befolkninger.
I 2020 fødte norske kvinner 1,48 barn i snitt.
Tallet er så lavt, at vi vil halvere befolkningen vår for hver andre generasjon, om man ser bort fra innvandrere som bidrar til befolkningsveksten.
Det er ikke bare i Norge man ser dystre fødselstall. Man ser den samme trenden i mange velutviklede land.
Hvorfor?
DINKene
En venn har nylig introdusert meg for et nytt begrep som verserer blant ungdommen vår. «DINK» heter det. Dette er kort for «Double Income, No Kids.»
Begrepet referer til et par som lever på to inntekter, uten å måtte bruke penger på å forsørge barn. Dette er ikke et skjellsord. Tvert imot. Det er en målsetning. De har veldig lyst på mer penger og flere ting. En stor kjernefamilie dagdrømmer de ikke om.
Om de i det hele tatt skal ha barn, så skal det skje i siste liten, rett før eggstokkene tørker ut. Dette til tross for at det er godt dokumentert at kvinner som føder etter de er fylt 35 år har økt sjanse for å få barn med en rekke sykdommer.
Vi har en kultur som er ekstremt opptatt av objekter, ting, penger, og selvrealisering.
Selv om kultur og verdier utgjør en stor del av forklaringen for befolkningskollapsen som kommer, er det andre ting som også virker inn. Verden har nemlig endret seg mye på kort tid. Teknologiske utviklinger er et eksempel på dette.
Sex og fødsler går ikke lenger hånd i hånd
Samleie og reproduksjon har vært to sider av samme mynt i alle tider.
Naturlig seleksjon har ikke insentivert reproduksjon ved å gjøre mennesket besatt med tanken på barneoppdragelse. Ekstremt kraftig sex-lyst er det som lokker oss til å reprodusere oss.
Helt til nå.
Vi mennesker, så oppfinnsomme som vi er, har funnet en måte å snike til oss nytelsene fra sex uten at det må innebære å beskytte og forsørge et helt nytt menneske i nesten 20 år. Dette har skjedd svært nylig om man ser på menneskets historie i et evolusjonært perspektiv.
Nå ser det imidlertid ut til at de intelligente oppfinnelsene som skulle gi oss friheten til å bestemme selv når vi vil stifte familie, er med på å utrydde oss.
Ingen gode løsninger
Noen mener økt innvandring er svaret på de lave fødselstallene og den kommende eldrebølgen. Det er tåpelig. Innvandring vil kun behandle symptomene på befolkningskollapsen, uten å løse det underliggende problemet.
Å stokke om på verdens befolkninger fører selvfølgelig ikke til flere fødsler. Å bruke innvandring som virkemiddel vil bare føre til at norske kvinner erstattes. Dette ville kun gitt mening om norske kvinner ikke var i stand til å reprodusere seg – noe som så klart ikke er tilfelle. Økt innvandring er altså ikke en bærekraftig løsning.
En annen absurd tanke rundt fødselstallene som verserer i norsk offentlighet, er at vi bør anse befolkningkollapsen som noe positivt, ettersom det medfører reduserte klimautslipp. Men vi kan så klart ikke utslette oss selv for å bevare korallrevene i Australia, for å forhindre hetebølger langs ekvator, eller for å hindre at havet stiger litt.
Sylvi Listhaug tok nylig til orde for at flere foreldre bør «få en attpåklatt». Oppfordringen i seg selv hjelper lite, for nå er det jo en gang slik at folk ikke har lyst på en attpåklatt.
Erna Solberg har også oppfordret nordmenn til å få flere barn.
Les også: Grotesk video viser henrettelse av ukrainsk krigsfange
– Vi må legge godt til rette for å få barn i studietiden og tidlig i karrieren, sa hun under en nyttårstale for fire år siden.
For meg er dette en elendige analyser av problemet.
Norge er verdens rikeste land, med en robust velferdsstat. Aldri i historien har det vært tryggere eller enklere å få barn som kan vokse opp med gode forutsetninger.
Til den grad studier kommer i veien for å etablere en kjernefamilie, så er det fordi nordmenn velger studier og karriære over familie.
Marsjordrer fra politikere er ubrukelig når viljen ikke er der blant mødre og fedre. Å få barn er den største avgjørelsen man tar i livet. Folk må virkelig ha lyst, om de skal velge å få flere barn.
Tinder
En annen utvikling som har preget samfunnet vårt betraktelig, er hvordan arenaene for å møte en partner har endret seg.
For hundre år siden voks nordmenn opp i små lokalsamfunn hvor de hadde tilgang på et snevert utvalg av potensielle partnere. Folk flyttet heller ikke mye på seg. Internett og umiddelbar kommunikasjon med omverden var utenkelig.
I dag er det ikke slik. Norske kvinner har tusenvis av beundrere som sitter å venter på svar på datingapper som Tinder. Å erstatte partneren er enkelt.
Vi dør altså ut, og det er ingen tegn på at trenden vil snu med det første.
Ser man på hvor mye denne problemstillingen omtales i mediene, så virker det som at ingen egentlig bryr seg heller.