Monologens forbannelse.

De fleste har kjent på det: Du møter en bekjent eller kollega, og før du vet ordet av det, sitter du fast i en samtale der den andre bare snakker – og snakker – og snakker. Om seg selv. Om sitt liv. Om sine problemer. Du nikker høflig, men kjenner deg gradvis tappet for energi. Du får ikke sagt noe, blir ikke spurt om noe, og til slutt begynner du å lete etter en utvei.

 Loading ...

Hvorfor er noen mennesker så opptatt av å snakke om seg selv? Psykoterapeuter og forskere peker på ulike forklaringer. For noen handler det om personlighet: De tenker høyt, resonnerer muntlig, og bruker samtalen til å finne ut av egne tanker.

Andre har kanskje vokst opp i hjem der det ikke var plass til dem, og har lært at de må kjempe for oppmerksomheten. Det kan også handle om nervøsitet – stillhet kan oppleves ubehagelig, og fylles instinktivt med ord.

Men uansett årsak kan det være krevende for dem som sitter på den andre siden. Over tid kan det skape ubalanse i relasjoner, svekke tillit og føre til frustrasjon eller distansering. Hvis du aldri får plass i samtalen, føler du deg rett og slett ikke sett eller verdsatt.

I en artikkel i Berlingske deler psykoterapeut Maria Holkenfeldt Behrendt konkrete råd for hvordan man kan avbryte på en høflig og konstruktiv måte – uten å skape unødvendig konflikt. Her er hennes tre beste eksempler:

Slik avbryter du dem som aldri slutter å snakke – uten å skape konflikt

– Hvis man ikke får avbrutt, kan det gå ut over relasjonen. Den som snakker mye, kan føle seg avvist uten å forstå hvorfor, og den andre kan bygge opp irritasjon, sier Holkenfeldt Behrendt.

Hun understreker at overdreven snakking ikke alltid handler om egoisme, men kan bunne i personlighet, oppvekst eller nervøsitet. – For noen er det ubehagelig med stillhet, og da fylles tomrommet med ord, forklarer hun.

Slik kan du avbryte – uten å ødelegge stemningen:

1. På jobben:
Har sjefen din snakket seg bort i et møte? Si:
«Unnskyld, kan jeg få bryte inn? Jeg klarer ikke helt å følge med – vil du oppsummere det viktigste?»
– Det er både høflig og effektivt, og gir også andre i rommet en bedre oppsummering, sier Holkenfeldt Behrendt.

2. I nære relasjoner:
Kjenner du deg som en «emosjonell søppelbøtte» for en venn som aldri spør hvordan du har det? Start med empati:
«Jeg kan virkelig høre at du er lei deg.»
Eller lag en pause fysisk, for eksempel ved å ta vedkommende i hånden, og si det du selv har på hjertet.

3. På telefonen:
Ble du fanget i en lang samtale du ikke hadde tid til? Si:
«Jeg hører at du har mye på hjertet, men jeg har ikke tid akkurat nå. Kan vi ta det senere?»
– På den måten viser du omtanke, men også tydelige grenser, sier hun.

Uansett hvem du snakker med, bruk «jeg»-formuleringer, råder hun:
– Si «jeg føler» i stedet for «du snakker for mye». Det demper konfliktnivået.