Flere vitner i straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen har uttrykt skepsis til politiets avhørsmetoder. Særlig reageres det på ledende spørsmål og formuleringer vitnene ikke kjenner seg igjen i, melder NRK.
– Jeg føler ikke at det egentlig er mine egne ord, sa Martin Ingebrigtsen da han forklarte seg i retten. Han hevdet politiet presset ham til å gi bestemte formuleringer under avhør.
Også Filip Ingebrigtsen mente det var feil i referatet fra hans avhør, og en treningsvenninne av søsteren opplevde at uttrykket «nedlatende» ble lagt i munnen hennes. Flere vitner har gitt uttrykk for at de ikke ble godt nok informert om muligheten til å rette i avhørsreferatene.
Forsvarer John Christian Elden mener politiet kan ha lagt ord i munnen på vitnene:
– Det er alltid uheldig hvis politiet følger en forutbestemt hypotese i stedet for å lytte til hva som faktisk sies, sier han til NRK.
Politiet avviser kritikken og viser til at alle avhør er tatt opp på lyd, og at vitnene får anledning til å godkjenne og korrigere sammendragene i ettertid. Statsadvokat Angjerd Kvernenes understreker at metodene som er brukt, er de samme som i alle straffesaker.
Blant annet har professor Asbjørn Rachlew ved Politihøgskolen, som har arbeidet med implementering av vitenskapelige metoder i politiavhør, advart mot bruk av ledende spørsmål og det han kaller «bekreftelsesfeller». Han har tatt til orde for større åpenhet og etterprøvbarhet i etterforskningen, spesielt i saker der forklaringer og påstander står sentralt.
Også psykologer har advart mot risikoen for at vitner, særlig barn eller personer i familie med siktede, kan påvirkes av hvordan spørsmål blir stilt. En forutbestemt hypotese hos etterforskerne kan, ifølge fagmiljøene, gjøre at avhør heller mot å bekrefte det politiet tror – i stedet for å undersøke alternative forklaringer.
Enkelte har tatt til orde for obligatorisk videoopptak av hele avhørsprosessen, ikke bare utdrag eller referater, for å sikre bedre dokumentasjon og rettssikkerhet.
Bidratt av ChatGPT