Tore Rasmussen mener multikulturalismen i Europa er et feilslått prosjekt – og at løsningen må være remigrasjon. I dette intervjuet forklarer han bakgrunnen for sine synspunkter, viser til utviklingen i flere europeiske land, og forsvarer organisasjoner som Generasjon Identitet.
– Multikulturalismen har spilt fallitt. Det innrømmet til og med Angela Merkel for mange år siden, sier Tore Rasmussen.
Han er redaktør av den nye nettavisa Rabulisten.no og er forlegger i Legatum Publishing.
Rasmussen (44) viser til politiske uttalelser fra en rekke europeiske ledere som støtter hans analyse.
– Danmarks statsminister har sagt at innvandringen er den største innenrikspolitiske trusselen i Europa. Likevel fortsetter det – fordi det har vært økonomiske og ideologiske drivkrefter bak.
Rasmussen argumenterer for at løsningen er en kontrollert og gradvis prosess der visse grupper av innvandrere returneres til sine opprinnelsesland – det han og andre omtaler som «remigrasjon» eller «tilbakevending».
Rasmussen viser til arbeidet til den østerrikske aktivisten Martin Sellner, og kampanjenettstedet whatis.remigration.eu, hvor ideen er delt opp i tre hovedkategorier:
– Det handler først om ulovlige innvandrere, deretter om ikke-borgere som har opphold, og til slutt statsborgere som ikke er assimilert. For den første gruppen er det snakk om å håndheve gjeldende lovverk, sier han.
Han trekker frem eksempler:
– Aftenposten har dokumentert at opp mot 71 prosent av irakere som har fått asyl i Norge har vært på ferie i Irak . Det strider mot lovverket. De har ikke lenger krav på beskyttelse. Det handler om å rette opp i misbruket av asylsystemet.
Når det gjelder de to andre gruppene, peker han på en kombinasjon av insentiver og sanksjoner.
– Det finnes allerede støtteordninger for assistert retur i Norge. Jeg mener de bør utvides – også til å gjelde visse statsborgere som ikke deltar i arbeidslivet, lever i parallellsamfunn og utgjør en kulturell eller økonomisk byrde.
Generasjon Identitet og symbolpolitikk
Rasmussen har bakgrunn fra bevegelsen Generasjon Identitet (GI), som i en årrekke var aktiv i flere europeiske land. Han er ikke lenger tilknyttet organisasjonen, men forsvarer deres metoder og intensjoner.
– Det var en ikke-voldelig ungdomsorganisasjon som ønsket å sette fokus på sider ved multikulturalismen som ingen ville snakke om. De gjorde det gjennom spektakulære aksjoner, som å bestige en moské i Poitiers i Frankrike – et symboltungt sted fra europeisk historie.
Aksjonen i Poitiers, forklarer han, var ment å vekke oppmerksomhet om hvordan Frankrike tillot bygging av en moské på stedet der Karl Martell stoppet den muslimske invasjonen i 732.
– Det var selvsagt kun en symbolsk aksjon, men det viste seg senere at imamen ved den moskeen ble siktet for terrorfinansiering, sier Rasmussen. – Generasjon Identitet hadde rett. De så noe den franske staten ikke ville erkjenne.
Forbud og politiske motiver
Bevegelsen ble til slutt forbudt i Frankrike og og logoen ble forbudt i Østerrike. Rasmussen selv ble i 2018 stoppet på grensen til Storbritannia med begrunnelsen at han hadde «verdier som ikke var i samsvar med den britiske stat».
– Det er jeg for så vidt enig i, sier han. – På det tidspunktet ville de britiske myndighetene ikke ha fokus på grooming-gjengene. Jeg og andre aktivister samarbeidet med Tommy Robinson for å rette søkelyset dit.
Han mener myndighetenes respons var politisk motivert.
– Etter at skandalen kom ut, og pressen begynte å skrive om grooming-sakene, ble jeg sluppet inn igjen. Men skaden var allerede gjort.
Rasmussen jobbet fra Storbritannia på den tiden og medieomtalen gjorde at han måtte trekke seg fra to selskaper han hadde vært med å starte.
Rasmussen er kritisk til hvordan regjeringer i både Frankrike og Tyskland bruker lovverket mot høyreorienterte grupper.
– Macron har slått hardt ned på islamistiske organisasjoner, men for å virke balansert har han også forbudt grupper på høyresiden – som GI. Det er ren politisk balansekunst.
Han trekker paralleller til Tyskland og behandlingen av partiet AfD (Alternativ for Tyskland).
– AfD, som er det største opposisjonspartiet i Tyskland, ble erklært som bekreftet høyreekstrem av etterretningstjenesten – uten at rapporten som lå til grunn ble offentliggjort. Den ble senere lekket, og viste at det ikke var hold i påstandene.
Et mislykket eksperiment
Rasmussen argumenterer for at multikulturalismen ikke bare svekker sosial tillit, men fører til direkte samfunnsmessige problemer.
– Europa er i ferd med å gå fra høytillitssamfunn til lavtillitssamfunn. Vi ser fremveksten av parallellsamfunn, æreskultur, grooming-gjenger og økt kriminalitet.
Han peker spesielt på Sverige.
– Sverige har gått fra å være kanskje det mest fredelige landet i Europa til å ha skyteepisoder og knivangrep på daglig basis. Det var et sosialt eksperiment som gikk galt.
Han trekker også frem Tyskland:
– Det skjer i snitt tre overfallsvoldtekter daglig i Tyskland. Det er en type kriminalitet som nærmest var ukjent i fredstid i Europa før.
For Rasmussen er dette ikke tilfeldigheter, men et mønster.
– Det finnes en klar sammenheng mellom innvandring, lav assimilering og svekkelse av samfunnsinstitusjoner. Multikulturalismen har ført til balkanisering. Og vi vet hvordan det gikk i det historiske Balkan.
FN og «Den store utskiftningen»
Rasmussen viser til både ideologiske og institusjonelle årsaker til at utviklingen har gått i den retningen han beskriver. Ett sentralt begrep i retorikken er «Den store utskiftningen» – først lansert av den franske forfatteren Renaud Camus.
– FN har selv brukt begrepet «erstatningsmigrasjon» som et forslag for å møte aldrende befolkninger i Europa. Det er ingen konspirasjon. Det er offisiell politikk.
Han peker også på en rapport fra EU:
– Ifølge deres egne beregninger trenger EU én million migranter årlig fra land utenfor unionen for å opprettholde arbeidsstyrken.
Men Rasmussen mener løsningen er feilslått:
– Det er ikke økonomisk bærekraftig. Det fører til kulturell oppløsning, tillitstap, og i verste fall konflikter.
En politisk vilje som mangler
På spørsmål om hvordan remigrasjon faktisk skal gjennomføres i praksis, erkjenner Rasmussen at det ikke vil være lett – men mener det er realistisk med riktig vilje.
– Det handler ikke om masseutvisning over natta. Det handler om å reversere asylkarusellen, flytte asylbehandling utenfor Europa, gi insentiver til frivillig retur, og slutte å gi opphold og statsborgerskap til personer som ikke bidrar positivt.
Han peker på lovendringer som allerede er innført i flere land:
– Kusinekteskap er nå forbudt i flere land. Halalslakt og omskjæring diskuteres. Hvis du forbyr praksiser som er fundamentale for visse grupper, vil noen velge å forlate landet frivillig.
Han viser også til historiske eksempler:
– Fritjof Nansen var med på å gjennomføre befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i 1923. Over én million mennesker ble flyttet. Det er ikke utenkelig at slike prosesser kan gjentas i moderne tid, om enn med mer humane virkemidler.
– En plikt overfor barna
For Rasmussen er dette ikke bare politikk, men noe eksistensielt.
– Jeg ønsker ikke at Norge skal bli som Sverige. Det er vår plikt, som norske menn og som foreldre, å forhindre det.
Han mener problemet ikke er folkegrupper i seg selv, men mislykket integrasjon og fravær av politisk ærlighet.
– Jeg tror vi kan leve fredelig med andre folkeslag – som gode naboer. Men ikke under ett tak. Et hjem for alle er et hjem for ingen, avslutter han.