Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger. Teksten er oversatt til norsk av Arnt Folgerø.

Amerikanske Budweiser er kjent for å ha noen av tidenes beste reklamefilmer.

Og som et resultat har Bud Light lenge vært et av de mest solgte ølmerkene i USA. Salget var imidlertid på vei ned da selskapets ledelse bestemte seg for å modernisere markedsføringen i 2023. De ønsket en inkluderende kampanje, som føltes lettere, lysere og annerledes. De ønsket å vise at Bud Light var et øl som appellerte til både kvinner og menn.

Det var derfor de engasjerte et reklamebyrå og Dylan Mulvaney, en transkjønnet influencer med over 11 millioner TikTok-følgere og 2 millioner Instagram-følgere, for å framsnakke Bud Light på sosiale medier. I en Instagram-video feiret hun/han sitt første år som kvinne i et tjuesekunders klipp:

«Denne måneden feiret jeg min 365-årsdag som kvinne, og Bud Light sendte meg kanskje den beste gaven noensinne, en ølboks med ansiktet mitt på. Sjekk ut Instagram-historien min for å se hvordan du kan nyte March Madness (basketballturnering) med Bud Light og kanskje vinne litt penger også. Glad i deg.»

Det var ganske gøy, men det var ikke en form for reklame som forbrukerne satte pris på. De som trodde det var en aprilspøk, fikk vite at Bud Light hadde inngått et partnerskap med Dylan Mulvaney.

Bud Light var et ekte øl for ekte menn, og de ville ikke drikke en øl der boksen hadde bildet av en transe. Hva i helvete er det? Bud med woke-reklame førte til at mange mennesker dumpet ølet og helt sluttet å kjøpe det. Å bli tatt med en Bud Light-boks i handa var som å bli tatt med buksene nede. Alle vil le av deg. Mange kjendiser deltok i opprøret. Det tok 20 år for Bud Light til å bli det mestselgende ølet i USA, og det tok bare ei uke å ødelegge merket. «Go woke, go broke».

Lederne i Budweiser hadde aldri tenkt å spre ølboksen med bildet med Dylan Mulvaneys lykkelige nonne, og forresten, de hadde ikke noe samarbeid med henne, selv om de hadde det gjennom reklamebyrået som stod bak reklamen. Forsøket på å påtvinge USAs øldrikkende menn og kvinner transkjønnet ideologi kostet morselskapet Anheuser Bush 27 milliarder dollar i redusert markedsverdi. Og reklamebyrået bak Dylan Mulvaney-stuntet går en svært usikker framtid i møte. Det var heller ikke så vellykket for Dylan Mulvaney. Hun kunngjorde til fansen:

«I flere måneder nå har jeg vært redd for å forlate huset mitt. Jeg har blitt latterliggjort offentlig, jeg har blitt forfulgt, og jeg har følt en ensomhet som jeg ikke ønsker for noen. Det som skjedde etter Instagram-videoen, var mer mobbing og transfobi enn jeg noen gang kunne ha forestilt meg.»

Woke er et verb med betydningen «å ha våknet». På 1960-tallet begynte woke også å fungere som et adjektiv og fikk i det afroamerikanske samfunnet den figurative betydningen av å være velinformert eller oppdatert. På begynnelsen av 1970-tallet begynte det en gang beskjedne verbet å beskrive økt politisk bevissthet. I 2017 anerkjente Oxford English Dictionary (OED) den samfunnsmessige bevisstheten til woke og la til definisjonen: «oppmerksom på rasemessig eller sosial diskriminering og urettferdighet.»

Begrepet «woke-kapitalisme» ble laget av New York Times-spaltisten Ross Douthat for ti år siden. Det refererte til det faktum at noen store selskaper hadde begynt å engasjere seg i sosiale og politiske spørsmål og delta i en tidligere ukjent form for bedriftsaktivisme. De nye «woke»-selskapene støttet aktivistgrupper og bevegelser for sosial rettferdighet, samtidig som de gjorde seg hørt i politiske debatter. Woke-kapitalismen støttet LHBTQ, Black Lives Matter (BLM), MeToo-bevegelsen og radikal feminisme. De var interessert i menneskerettigheter og engasjerte seg i innvandringsaktivisme.

Woke-reklame har omfattet Nikes reklamekampanje med Colin Kaepernick til støtte for BLM, Gillettes «The Best A Man Can Get»-annonse som rettet seg mot giftig maskulinitet, og «MENstruation»-annonsen fra det feminine (ikke kvinnelige!) undertøysselskapet Thinx. Annonsen, som antyder at menn også kan ha menstruasjon, ble en nyhet da den ble avvist av det store TV-selskapet CBS. Før det hadde ingen reagert.

Kapitalismens overordnede oppgave er å bringe inn penger til eierne av selskapene. Den eneste formelle begrensningen er den som nasjoner pålegger med sitt rettssystem. Kapitalismen er en økonomisk suksess, men en moralsk katastrofe.

Målet med venstreorientert aktivisme, i det minste det uttalte målet, er å skape en bedre verden. Hvis vi ser på hvordan det har lyktes, er det både moralsk og økonomisk en katastrofe. Sovjetunionen er selvfølgelig det fremste eksemplet. Dette hindrer ikke den venstreorienterte ideologien til fortsatt å tiltrekke seg folk. Hvis du ignorerer alle de millioner som har mistet livet, er originaldokumentet fortsatt attraktivt: Engels og Marx’ kommunistiske manifest fra 1848.

Kapitalisme og kommunisme har alltid stått i motsetning til hverandre, selv når de har strebet etter å skape en fredelig sameksistens. Når som helst skjærer det seg mellom dem, noe som er forståelig. To bevegelser med helt motsatte mål vil alltid komme i konflikt med hverandre. Dette reiser spørsmålet om hvordan woke-kapitalismen fungerer, og i så fall hvordan, til hvilket formål og til hvem sin fordel? Hvorfor har de største og mest lønnsomme amerikanske selskapene omfavnet venstreorientert politikk, noe som synes i deres reklame og aktivisme for sosial rettferdighet? Hint: Det er ikke fordi de har blitt ideelle organisasjoner og begynt med filantropi.

Å dømme etter selskapsreklame og merkevareaktivisme kan man med rimelighet slå fast at de mest vellykkede, profittbaserte selskapsgigantene i USA har forlatt gevinstskapende virksomhet for å bli sentrum for venstreorientert politisk propaganda.

Og det er ikke bare de mest «opplyste» selskapsgigantene som fremmer venstreorienterte politiske ideer. Søk en crowdfunding-portal for oppstart og tell hvor mange ganger ordet «demokratisering» brukes for å beskrive oppdraget til oppstartsbedriftene. Eller sjekk hvor mange oppstartsinvesteringer som presenteres med den potensielle investorens antatt progressive, politiske synspunkter i tankene. Det du møter fra styrerommene er et sammensurium av det kommunistiske manifestet, klisjeer om sosial rettferdighet, hyklersk forkynnelse og hva som kan tjene som et salgsargument for brukte biler.

Hvorfor våken kapitalisme? Slik jeg ser det, er det fem mulige forklaringer:

1. Sjefene selv er woke. Administrerende direktører og andre bedriftsledere er blitt utdannet ved handelshøyskoler som er naboer til samfunnsvitenskapelige og humanistiske institusjoner. Økonomi- professorer er venner med notorisk venstreorienterte professorer innen humaniora og samfunnsvitenskap, og deres venstreorienterte skjevhet smitter over på økonomiprofessorer, som deretter sprer den til studentene sine og som deretter ble bedriftsledere.
2. Kundeorientering. Selskapenes venstreorienterte orientering tilfredsstiller de unge, velstående kundene som bor på øst- og vestkysten av USA. Denne demografien inkluderer millennials, som er notorisk venstreorienterte. Rednecks, hillbillies og «deplorables» har ikke så mye penger, og derfor kan de dra til helvete om ikke liker selskapets wokeness.
3. Placebo. Å være woke er lettere enn å kjempe for høyere lønn sammen med en sterk arbeiderbevegelse. Woke-kapitalismen fungerer som en erstatning for økonomiske innrømmelser fra selskapene. Uttalelser fra Woke-direktører, Woke-annonser, Woke-aktivister – alt dette koster mye mindre enn høyere lønn og bedre forhold for ansatte, eller lavere priser for kundene. I tillegg ser det ut til at de godtroende lar seg lure med på dette.
4. For å holde statsulven unna. Woke-kapitalismen tilfredsstiller den politiske eliten og setter selskaper i et godt lys hos liberale lovgivere. Dette betyr at selskapene håper på en gunstig behandling fra sistnevnte. Som liberale er disse politiske agentene tilbøyelige til å innføre tyngende reguleringer og til å sette i gang restriktiv antitrustlovgivning. Hvorfor ikke fortelle dem det de vil høre?
5. Globalistisk kapitalisme. Globale selskaper og venstreorienterte aktivister ønsker nøyaktig det samme: «Globalisme – eller i marxistiske termer, «internasjonalisme» – som alltid har vært et mål for venstresiden og nå blitt et mål for multinasjonale selskaper. Sistnevnte utvider sine markeder over hele verden, mens førstnevnte mener at det fremmer det marxistiske målet om «arbeidere i verden, foren dere!». Gratis innvandring gir billig arbeidskraft til bedrifter og får venstreorienterte til å føle seg moralsk overlegne. De er antirasister som ønsker alle velkomne – uavhengig av rase, religion, kjønn eller seksuell legning. Transkjønnethet er også bra for virksomheten. Det skaper nye nisjemarkeder for bedriftsprodukter, holder arbeidsstyrken engasjert og oppholder venstreorienterte med sine konstante absurditeter. Å kvitte seg med nasjoner, stabile kjønn, familien, vestlig kultur og religion – kjennetegnene på venstresidens «fremskritt» og avantgardepolitikk – fremmer også globale selskaper.

Men nå blåser andre vinder. Donald Trump og Republikanernes seier i det amerikanske valget i november i fjor var så stor og overbevisende at Demokratene hevdet at demokratiet er truet. Nå rykker Trump-administrasjonen frem som en bulldoser mot woke, ikke bare i det amerikanske byråkratiet, men også på universitetene og i det amerikanske militære forsvaret. Selskapene som hoppet på woke-vognen, faller nå fra. Selvfølgelig er det fortsatt selskaper som støtter Pride og investerer i mangfold, men trenden er fortsatt tydelig. I tillegg skal det sies at flere selskaper har vært nødt til å betale milliarder av dollar for å innse at woke er et område de ikke mestrer. Det er flere katastrofale satsinger enn Budweiser.

En av dem var varehuset Target, etter at de presenterte Tuck, et LHBTQ-vennlig utvalg av klær for barn under Pride-måneden. De tapte 9 milliarder dollar i markedsverdi. Starbucks gikk hele veien og viet en hel TV-reklame til transkjønnede spørsmål, men ble møtt med både tilbakeslag fra kunder og ansatte som streiket for å fjerne Pride-varer fra butikkene. Et annet selskap som har møtt motstand, er iskremgiganten Ben & Jerry, som markerte den amerikanske uavhengighetsdagen med et Twitter-innlegg der de skrev at det er på høy tid å erkjenne at USA eksisterer på stjålet land som tilhører urbefolkningen, og at det er på tide å gi landet tilbake. Representanter for urfolksstammen som opprinnelig kontrollerte landet i Vermont, der Ben & Jerry’s hovedkvarter ligger, ønsket tilbake landet sitt.

Afroamerikanere dukket også opp og hevdet at det var slavene som bygde Amerika, og nå anså de seg berettiget til å få 40 hektar og et muldyr i erstatning. Jeg leste at den woke-infiserte, administrerende direktøren i Blackrock, sannsynligvis verdens største investeringsselskap, ikke lenger ønsker å være ansiktet utad for ESG, regelverket som brukes for å vurdere et selskaps innvirkning på samfunn og miljø. Et selskap som ennå ikke er lagt ned, er Disney, til tross for at aksjekursen til selskapet deres har gått ned til nivået i 2014. Forhåpentligvis er dagene talte for woke-kapitalismen som har blitt omfavnet av Wall Street de siste årene.

Woke-kapitalismen får tommelen ned fra både forbrukere og den regjerende politiske makteliten, med Donald Trump og J.D. Vance i spissen. Kort sagt, det blåser sterk motvind for woke, og selskapene er de første som setter seg i revers. Byråkratiet følger tett etter, og jeg er overbevist om at universitetene også er i ferd med å komme seg.

Trumps kamp mot woke-viruset er en kamp som også gjelder for Europa. Vi vet at hvis Amerika nyser, blir vi forkjølet, og landets kulturelle innflytelse er like sterk som den økonomiske. Dette betyr at også her hos oss vil woke bli kastet på historiens skraphaug. 

Den kvelende politiske korrektheten, der folk blir irettesatt og mister jobben fordi de tenker og sier ting som for et kvart århundre siden var helt rimelige, er i ferd med å bli skjøvet av scenen. Det populistiske tilbakeslaget vil styrke folk som har fått nok av å ikke kunne komme med en upassende vits, ikke få lov til å elske landet sitt eller bekrefte sin maskulinitet eller femininitet. De vil kunne nyte en film uten «triggervarsel» og også kunne lese en Roald Dahl-bok på T-banen. Vi er ferdige med woke-søppelet.