Dette er en kommentar.
De ”hvite” opptøyene i Storbritannia etter drapet på tre småjenter i Southport, blir lettere å forstå dersom man setter denne saken i sammenheng med myndighetenes tilsløring og underkommunikasjon av saker som har med innvandring å gjøre.
Det gjelder særlig de såkalte grooming-sakene der tusenvis av engelske jenter ble seksuelt tvangsutnyttet og misbrukt som sex-slaver av i hovedsak pakistansk- ættede menn uten at politi, helseapparatet og politiske myndigheter reagerte. Grunnen var at de nektet å opplyse om forhold som de mente fremmet rasisme, fremmedfiendtlighet og islamofobi.
Det er nok ikke tilfeldig at de sterkeste protestene mot politi, myndigheter og asylsøkere begynte i det industrielle Nord-England og byer som Rotherham, der demonstranter stormet et hotell som ble brukt for å huse asylsøkere, og der protestantene ba asylsøkerne om å pelle seg tilbake dit de kommer fra. Siden 2018 skal det være kommet 3,6 millioner asylimmigranter til Storbritannia, til tross for lovnader fra den konservative regjeringen om å stanse migrasjons-trafikken over Kanalen.
BYRÅDET GIKK AV
Rotherham var en av de engelske industribyene som ble hardest rammet av grooming av tenårings-jenter og det sex-slaveriet som fulgte med. I en offentlig rapport i 2015 om saken kom det fram at minst 1.400 barn i byen var blitt seksuelt misbrukt i en periode på 12 år. Ofrene for denne trafikken ble ikke trodd av myndighetene, helsepersonell eller politi.
Jentene tilhørte arbeiderklassen og ble ansett som ”billige tøser” av politiet og offentlig helsepersonell. Det var lettere å stemple 12 år gamle jenter enn å gripe fatt i voksne, pakistanske menns organiserte voldtektsfester. Eller som det heter i rapporten: ”By failing to take action against the Pakistani heritage male perpetrators of CSE in the borough, the Council has inadvertently fuelled the far right and allowed racial tensions to grow. It has done a great disservice to the Pakistani heritage community and the good people of Rotherham as a result.”
Rotherham byråd var mer opptatt av å beskytte sitt eget omdømme enn de mest sårbare (de sex-misbrukte jentene) i kommunen, ifølge rapporten. To medlemmer av bystyret og en politimann ble tiltalt for å ha deltatt i sexmisbruk av mindreårige jenter. Rapporten førte til at hele byrådet i Rotherham gikk av.
HISTORIENS STØRSTE BARNEVERNSSAK
Det var i 2010-2012, da det kom fram informasjon om de organiserte voldtektene i Rotherham i aviser som The Times, at det på bredere basis ble lagt fram opplysninger i offentligheten om grooming-sakene. Og på Wikipedia kan man lese:
“Researcher Angie Heal, who was hired by local officials and warned them about child exploitation occurring between 2002 and 2007, has since described it as the «biggest child protection scandal in UK history»,[11] with one report estimating that 1,400 girls were abused by «grooming gangs» between 1997 and 2013.[9] Evidence of the abuse was first noted in the early 1990s, when care home managers investigated reports that children in their care were being picked up by taxi drivers.[12] From at least 2001, multiple reports passed names of alleged perpetrators, several from one family, to the police and Rotherham Council. The first group conviction took place in 2010, when five British-Pakistani men were convicted of sexual offences against girls aged 12–16.[13] From January 2011 Andrew Norfolk of The Times pressed the issue, reporting in 2012 that the abuse in the town was widespread and that the police and council had known about it for over ten years.[a]
For dem som lurer på hva grooming går ut på, finnes det drøssevis av beskrivelser, blant annet denne.
NASJONALT OG EPIDEMISK OMFANG
Myndighetene i byen benektet først det som kom fram, men måtte til slutt gi seg med denne virkelighetsbenektingen. Også i andre industribyer i Nord- og Midt-England som Rochdale, Dewsbury, Telford, Huddersfield, Bradford, Manchester, Leeds og Newcastle osv. ble det lagt fram opplysninger om lignende saker og forhold. Så begynte rettskverna å male med et utall av rettssaker som har gått fram til i dag.
Omfanget av sakene har nærmest vært nasjonalt i utbredelse og av en epidemisk karakter. I aviser og rapporter er det blitt påpekt at 19.000 jenter i Storbritannia er blitt seksuelt misbrukt og utnyttet av kriminelle bander av ”utenlandsk” opprinnelse, og at kanskje rundt 100.000 jenter i alt er blitt ofre for denne trafikken. Til sammen kan en million mennesker, enten indirekte (som familiemedlemmer) eller direkte, ha blitt rammet av seksuelle overgrep mot barn.
De som har stått for denne virksomheten, er i stor grad kriminelle gjenger med ”asiatisk” bakgrunn, der pakistanere tallmessig skiller seg ut, men det har også vært folk med annen nasjonalitetsbakgrunn, deriblant europeisk. Ofrene var i stor grad ”hvite”, engelske jenter fra arbeiderklassen, men med også noen med innvandrerbakgrunn (hinduiske jenter, som også er ”lovlig vilt” hos muslimene).
FOREGÅTT I 40 ÅR
Man regner med at grooming og seksuelt misbruk av jenter i denne formen, har vart i 40 år. Det var på begynnelsen av 2000-tallet at de første sakene kom opp og havnet i retten. Nina Hjerpset-Østlie er vel den i Norge som har skrevet mest om disse sakene i England, slik som i en artikkel i 2010: ”Fenomenet har vært kjent siden 2004, da TV-selskapet Channel 4 ble anklaget av antirasistiske grupper for å oppfordre til rasisme mot det pakistanske miljøet og ble presset til å trekke tilbake en dokumentarfilm som satte fokus på den systematiske seksuelle utnyttelsen av utsatte, mindreårige piker.”
Det politiske etablissementet benektet til å begynne med at disse sakene hadde noen etnisk og religiøs komponent, for å hindre islamofobi og rasisme i den britiske befolkningen.
Det ble slått hardt ned på dem som hevdet at virksomheten ble drevet av ”asiater”, og at ofrene i stor utstrekning var ”hvite” jenter. Men etter hvert ble det klart at man ikke kunne benekte den etniske komponenten i saken og at mange (de aller fleste?) av overgriperne hadde muslimsk bakgrunn, selv om det politisk korrekte etablissementet hardnakket hevdet det motsatte.
POLITISK KORREKT HATPARADOKS
Den politisk korrekte benektingen av balgrunnen til de kriminelle bandenes overgrep mot tenåringsjentene er helt i samsvar med den politisk korrekte virkelighetsforståelsen hos de vestlige samfunnenes styrende middelklassesjikt, som vil ”skåne” folk for opplysninger som de mener kan føre til diskriminering, rasisme, fascisme og fremmedhat. For, ifølge elitene, vet jo ikke folk sitt eget beste og må opplyses om hva som er virkelig og moralsk riktig av dem som har virkeligheten og den gode moral på sin side. Og de som skal fortelle oss hva som er riktig å mene i slike spørsmål, er de ”arbeidsfrie” og administrative middelklasselagene.
Det er også disse befolkningselementene som har vært den politiske garantien for at industri-eierne og finanskapitalen har kunnet gå i bresjen for å flytte vestlig industri over til lavkostland og importere billig arbeidskraft utenfra, slik at arbeiderklassen i Vesten (særlig land som USA, UK og Frankrike) er blitt overflødiggjort og splittet og gjort til politiske ”slaver og leilendinger”. Arbeidsfolk er blitt overført til sosialbudsjettet og anonymisert til ikke å ha noen annen politisk innflytelse enn å stemme på Donald Trump og Marine le Pen. Eller slik som nå, å ty til gatene i tidligere engelske industribyer for å protestere mot den politisk korrekte galskapen som begunstiger asyl-immigrasjon og den medfølgende innvandrerbefolkningen, en begunstigelse som begrunnes med at dette er sårbare og diskriminerte mennesker (sic).
Det er de politisk korrekte styringselitene som både forvalter og fordeler samfunnets materielle og ”moralske” overskudd. Og i disse befolkningslagene finnes det store doser med arbeiderforakt, slik myndighetene i Rotherham ga uttrykk for i forbindelse med grooming-sakene i byen. Sammen med deres forakt for arbeidsfolk går hat mot og isolering av den politiske opposisjonen i land i den vestlige verden, også i Norge. Litt av et paradoks hos disse elitene som holder toleransens og menneskerettighetenes faner så høyt.
Det er også disse menneskene som bemanner mediene, politikken, kulturinstitusjonene, organisasjonene, utdanningsvesenet og alle de statsfinansierte NGO’ene som forteller folk hva virkeligheten er for noe, og hva den skal være. I slike regimer der det ikke rom for kritikk, og det totalitære samfunnets vemmelige ansikt trer bare klart fram for dem som ikke er ofre for den ”liberale demokratiets” gjennomborende og allestedsnærværende indoktrinering. Men de som gjennomskuer det politisk korrekte vrøvlet, er marginale grupper uten offentlige talerør, bortsett fra like marginale nettsteder.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Tårer for et ødelagt Europa (+)