Politidirektoratet (POD) har besluttet at tatoveringer og piercinger skal inkluderes i politiets uniformsreglement.

Selv om tatoveringer og piercinger er vanlige i samfunnet – og blant polititjenestepersoner – må visse regler følges for å opprettholde uniformens verdighet og symbolikk, skriver POD i en pressemelding.

– Politiets uniform kommuniserer viktige signaler til innbyggerne, og det ansvaret må politiet være bevisst. Dersom tjenestepersoner har tatoveringer eller piercinger som kan oppfattes som krenkende eller støtende, så er det uheldig, uttaler seksjonssjef Torgeir Haugen i Politidirektoratet.

Tatoveringer som anses støtende, som politiske, religiøse, seksuelle eller voldelige symboler, skal tildekkes når man er i uniform. Videre er tatoveringer i ansiktet eller på hodet ikke tillatt, heter det.

Haugen understreker at dette ikke antas å være et omfattende problem i politiet.

– Politiet speiler befolkningen, og på samme måte som tatoveringer er vanlige blant innbyggerne, er de også vanlige i politiet. Heldigvis er det trolig få av våre medarbeidere som har tatoveringer eller piercinger som vil kreve tildekking, kommenterer han.

Lokal politiledelse vil ha ansvar for dialog og oppfølging med ansatte som har tatoveringer eller piercinger som må vurderes.

– Det vil bli en løpende vurdering fra tilfelle til tilfelle. I ytterste konsekvens, og i spesielt grove tilfeller, kan dette føre til at man ikke kan ha en rolle som krever uniform, avslutter Haugen.

Uniformsreglementet vil bli oppdatert ved neste revisjon for å inkludere de nye retningslinjene.

I 2023 innførte Politidirektoratet kjønnsnøytralt uniformsreglement.

Les også: Innfører kjønnsnøytralt uniformsreglement i politiet – politimenn kan nå gå i skjørt (+)

Fra tidligere er det spørsmålet om hijab i politiet som har skap mest kontroverser.

– Jeg synes det er trist og urettferdig. Jeg har tatt opptak på samme måte som alle andre. Jeg har alltid villet bli politi, og så er det hijaben som setter en stopper for det, uttalte en politistudent til Aftenposten tidligere i år.

Flere politikerem inkludert Aps Kamzy Gunaratnam vil åpne for det og har levert forslag til partiets programkomité om at Ap skal gå inn for å tillate religiøse hodeplagg i politiet.

Andre har advart på det sterkeste.

Norsk-iranske Lily Bandehy mener hijaben kan tolkes som en markering av religiøs lojalitet fremfor statlig nøytralitet.

Hun stiller spørsmål ved hvordan politikvinner med hijab skal utføre sine oppgaver, spesielt i møte med situasjoner som krever kontakt med det motsatte kjønn eller handling på gaten.