I Alpene er det bart og kun tynne striper med kunstsnø som redder litt av skisesongen. Men på fjellet øst i Sør-Norge settes det rekorder.
I Hemsedal ble en 100 år gammel rekord på Hølto målestasjon slått i helgen.
– På Hølto målestasjon i Hemsedal, 655 meter over havet, er det blitt gjort målinger siden 1879. Det er over 100 år siden det har kommet like mye snø på denne tiden av året. Målingene fra søndag 8. januar viser en snødybde på 115 centimeter, sier Richard Taraldsen ved turistkontoret til VG.
Det kom mye snø også i lavlandet på Østlandet før helgen, men der gikk det over til regn. I høyere strøk, derimot, har det fortsatt å snø. Det gir fantastiske snøforhold, skal vi tro skientusiastene.
– På 48 timer kom det nesten 90 centimeter fersk, tørr puddersnø, det som vi skifolket kaller «Japan-tørr» snø. Den er superfluffy og fin, helt vill å kjøre i. Det er den råeste skikjøringen på det jeg kan huske, sier Taraldsen.
Også andre stederi fjellet er det store snømengder, kan Meteorologisk institutt opplyse. De oppfordrer til å måke taket.
Det er mye snø i fjellet nå, flere steder har over én meter 🏔️ Lavtrykk fra sørvest har gitt våt og tung snø mange steder. Kan det være på tide å måke hyttetaket?
Her er noen av dagens snødybder 🤓 pic.twitter.com/XbnIqVivat
— Meteorologene (@Meteorologene) January 10, 2023
Også i Hafjell og Kvitfjell er de fornøyd.
– Det er helt vanvittig nå. Kan ikke huske slike mengder. På Kvitfjell fikk vi mellom 70 og 90 centimeter siste uke, sier kommunikasjonsansvarlig i Alpinco, Veslemøy Eineteig Wedum.
– Mer enn normalt
Vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt, Siri Wiberg, sier til VG at det har kommet mye mer snø enn normalt øst for vannskillet.
– Det er mer snø enn normalt mange steder østafjells og på Sørlandet, også i lavere strøk. Det ser ut til at skisteder som for eksempel Uvdal, Rjukan, Tokke, Drangedal, Hemsedal, Kvitfjell og Hafjell har godt med snø. Vest for Geilo er det imidlertid som normalt, sier hun og viser til et tilgjengelig snødybdekart på senorge.no.
Men 2022 var varmt
Men instituttet vil ikke avlyse varskuene om kortere og mer trøblete snøsesong likevel. På Twittter tirsdag ettermiddag har de lagt ut en lenke til EUs værtjeneste Copernicus, som har kommet med statistikk over 2022.
2022 ble angivelig det nest varmeste som er registert i Europa. Sommeren ble den varmeste.
2022 ble et år med klimaekstremer:
🌡️ Året er det neste varmeste registrert i Europa
🌡️ Sommeren ble den varmeste
🌡️ Høsten ble den tredje varmesteDet viser ferske tall fra klimatjenesten @CopernicusECMWF
— Meteorologene (@Meteorologene) January 10, 2023
Men som dette kartet fra Copernicus viser, var det slett ikke alle steder på planeten som hadde varmere gjennomsnittstemperaturer enn normalt. De områdene som er lyse og blå, så normale eller kaldere temperaturer. Europa og nordlige deler av Russland skiller seg ut som varme.
Perspektiv på snømangel
Heller ikke mangelen på snø i Alpene er nødvendigvis uten sidestykke. I en artikkel i VG som i hovedsak dreier seg om å snakke med folk som bekymrer seg over skisesongen, har det sneket seg inn en kommentar som setter det hele i perspektiv.
– Klimakrise? Tja, jeg vet ikke. Bestefaren min forteller at det var sånn på 1970- og 80-tallet også. Jeg er optimist, selv om turistene er borte. De har dratt hjem. Men snart kommer snøen. Eller kulde så vi kan produsere snø. Strømprisen er ikke altfor ille nå, sier Stefan Höllbacher, som VG beskriver som en «beskjegget herre som driver skiskole i Berchtesgaden.»
På Facebook er det andre som drar fra dette bildet, som er fra verdenscupen i Falun 11. mars 1989. Selv Faktisk.no måtte for noen år siden innrømme at bildet er ekte.
Fenomenet ChatGPT: Hva klarer kunstig intelligens å finne ut?