Dyr og bortkastet symbolpolikk mener begge parter.

Norge har forpliktet seg til å kutte like mye i CO2-utslipp som EU frem til 2030, dvs. 55 % fra 1990-nivå. Men energisituasjonen i Norge og EU er veldig ulik. Mens Norge allerede i årevis har brukt «grønn» vannkraft og stor andel elektrisitet i blant annet oppvarming, har EU brukt gass – og kull og gass til elektrisitetsproduksjon. Mens EU ganske enkelt kan legge om sin energimix og oppnå kutt, må Norge finne andre metoder.

Å legge kabler ut til olje- og gassinstallasjoner har vært en av disse måtene. Olje- og gassproduksjon står for cirka 30 prosent av Norges CO2-utslipp.

Mens plattformene tidligere ble drevet av gasskraftverk som brukte gassen fra utvinning, skal nå «grønn» elkraft fra land brukes. Men gassen som tidligere ble brukt til elektrisitet på plattformene, blir istedet sent til Europa – der den likefullt blir brukt og fører til klimautslipp. Bare et annet sted.

Mange har påpekt at dette er meningsløst. Og ikke minst når det allerede er knapphet på kraft og skyhøye priser. Elektrifiseringen koster en formue og blir subsidiert av staten, dvs deg og meg.

Per nå er det 16 felt som har eller har vedtatt å ta i bruk kraft fra land. Disse dekker til sammen rundt 45 prosent av norsk olje- og gassproduksjon. Det kan komme til å suge rundt 10 prosent av Norges samlede kraftproduksjon, dvs ca 15 terrawatt timer (Twh). Det er like mye som Norge har i kraftoverskudd og eksporterer et normalår.

Melkøya

Men også på Melkøya utenfor Hammerfest er det vedtatt elektrifisering fra land. På øya er det bygget et anlegg for mottak og prosessering naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. å Melkøya har de Norges største CO2-utslipp. Så det er planlagt at anlegget skal kvitte seg med gasskraftverket og i stedet få strøm fra land.

Planen ligger til behandling i regjering, men nå begynner Finnmarks befolkning og mange andre å bli bekymret. For Melkøyas strømforbruk er like stort som det øvrige Finnmarks samlede forbruk i dag, Å koble det på kraftnettet kan føre til energimangel og økte priser i Nord-Norge, frykter mange.

– Jeg er «drita lei» av å diskutere hvor stor klimaeffekt det har når du elektrifiserer på sokkelen og i stedet sender gassen ned til Europa, sier Terje Halleland fra Fremskrittspartiet til Børsen.no.

Han peker på at NVE allerede signalisert at regioner i Norge vil ha underskudd på kraft fra 2025 og overskuddet nasjonalt er borte i 2026.

– Nå skriver vi 2023 og elektrifiseringen av Melkøya bør man komme tilbake til når kraftsituasjonen er annerledes, sier Halleland.

FrP får vanligvis ikke støtte fra klimalobbyister, men i dette tilfellet får de det.

Cicero-forsker sterkt kritisk til elektrifisering av sokkelen og Melkøya

Klimaforsker Asbjørn Torvanger ved Cicero mener politikerne som er for dette overser et helt sentralt poeng.

– Hovedproblemet er at det [gassen, red.anm] tyter ut en annen plass i systemet i form av klimautslipp, for eksempel ved at Tyskland må produsere mer kraft basert på kull. Skjønner du ikke hvordan systemet fungerer, har du et problem, sier Torvanger.

– Slik du ser det, er problemet at politikerne ikke skjønner systemet, eller at de har på skylappene og ser norske utslipp isolert?

– Jeg har stilt meg spørsmålet selv. Jeg tror det en kombinasjon av systemsvikt i klima- og energipolitikken – spesielt i koblingen mellom disse områdene, mangel på forståelse og at man er for opptatt av ideologi. Sektorinteresser kan ha fått for stort gjennomslag, som ikke nødvendigvis er i tråd med Norges samlede interesser, sier Torvanger.

Olje- og gassnæringen befinner seg i kvotepliktig sektor kjøpe kvoter i EU/ETS for å redusere utslippene sine. I tillegg må de betale CO2-avgift til staten.

Siden staten tar mesteparten av investeringene under nåværende skatteregime, gjør det elektrifisering av enkeltprosjekter lønnsomt for petroleumsselskapene.

Men det gjør det altså ikke nødvendigvis samfunnsøkonomisk lønnsomt – eller gir noen klimaeffekt, sier Cicero-forskeren.

– Det Europa mangler er grønn stabil kraft. Industrien kan ikke alene basere seg på mer usikker vindkraft. Da er spørsmålet hva som er viktigst: Å kutte kullkraftverk i Tyskland eller å bruke mindre gass på sokkelen eller Melkøya. Man kan ikke late som om man kan velge fritt. Etter min oppfatning er relativ klimaeffekt viktigst, hvilket alternativ fører til minst bruk av kull, gass og olje i Europa.

– Og da er ikke løsningen å elektrifisere Melkøya og norsk sokkel?

– Nei, det tviler jeg på for det vil i mange år framover være mangel på stabil grønn kraft i Europa.

Frp: – Utsett

Terje Halleland i FrP ber nå regjeringen ta til fornuft. Han frykter at Nord-Norge i framtida vil få «søring»-priser på strøm. Det er vanlig folk som taper.

– Det som skjer nå er at skattebetalerne først tar nesten hele regningen med elektrifisering, så tar de regningen for å oppgradere kraftnettet før de til slutt får høyere strømpris. Det er tap-tap-tap for skattebetaleren og strømkunden, sier han til Børsen.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 eller bank 1506.80.92768

Støre om strømprisene: – Åpen for å vurdere «alt av løsninger» – så lenge det ikke skaper trøbbel