Dette er en kommentar.

Mark Zuckerberg reduserer sensur på Facebook, avslutter samarbeid med nettverket av «faktasjekkere» som Faktisk.no og inviterer UFC-sjef og Trump-fan Dana White inn i Meta-styret.

Det er nye tider.

– Vi forsøkte i god tro å ta tak i dette uten å bli sannhetens dommere. Men faktasjekkerne har vært for politisk partiske og ødelagt mer tillit enn de har skapt, sa Zuckerberg i en video publisert på Facebook og fortsatte:

– Vi skal tilbake til røttene våre og fokusere på å redusere feil, forenkle retningslinjene våre og gjenopprette ytringsfriheten på plattformene våre.

– Mer spesifikt, her er hva vi skal gjøre: Først skal vi kvitte oss med faktasjekkere og erstatte dem med «fellesskapsnotater» som ligner på X, med start i USA.

Zuckerberg innrømmet videre at sensursystemet de iverksatte etter 2016 innebær «for mange feil og for mye sensur.» Han la også til at de siste valgene i USA har bidratt til et kulturelt skifte mot større fokus på ytringsfrihet.

Amen.

Les også: Facebook avslutter «faktasjekking» og reduserer politisk sensur

Kritikken har ikke latt vente på seg fra det «sensurindustrielle kompleks«.

«Mark Zuckerbergs retorikk støtter opp under en av de vanligste konspirasjonsteoriene om uavhengige faktasjekkere og kritisk journalistikk. Det er svært problematisk,» skriver Faktisk.no-sjef Stian Eisenträger i et innlegg i Journalisten.no.

Han skriver videre at ved sitt utspill «insinuerer Meta-sjefen at faktasjekking er en form for sensur.»

Det mener selvfølgelig Eisenträger i sin mangel på selvinnsikt at «er både feilaktig og dypt problematisk.»

VG-kommentator Shazia Majid mener på sin side at det er «dårlig nytt» at sensuren fra Meta nå innskrenkes. Community notes fungerer ikke, ifølge henne. «Når vanlige folk skal rydde opp, bruker de mer tid på å krangle om hvem som har rett,» skriver Majid.

Man kan selvfølgelig ikke overlate faktasjekker og sensur til «vanlige folk». Nei, det var mye bedre når Facebook tillot Faktisk.no og deres tilsvarende organisasjoner i 119 land å merke innlegg som ble vurdet som «feilinformasjon» og gi dem redusert spredning. Den som postet innlegg disse faktasjekkerne gikk etter, fikk gjerne samtlige av sine innlegg i ettertid gitt redusert spredning.

Slik var makten deres. Nå ser de denne makten til å bestemme hva som skal sees og ikke, redusert. Det er ikke rart de jamrer seg.

Også innen akademia har det vokst opp et helt økosystemet rundt den angivelige bekjempelsen av fake news. Hundrevis av universiteter i USA har opprettet programmer for identifikasjon og sensur av såkalt desinformasjon og falske nyheter som Mike Benz har dokumentert.

Også i Norge har dette vært et vekstfelt og en sysselsettingsmaskin. Også her beklager man seg over konsekvensene.

– Hvis vi ender opp i en verden hvor alle kan si hva som helst uten at det faktasjekkes, vil vi få en mye mer polarisering enn vi har i dag, sier medierådgiver og lektor i Oslo Met, Karianne Steinsland til NRK.

Vi vet best

Beklagelsene som kommer fra mediefolk, akademikere og politikere i Vesten er forutsigbar. De lever i troen på at de vet bedre og har bedre moral enn «vanlige folk». DE forvalter sannheten, og slik mener de det bør fortsette å være.

Men for andre av oss, er Metas endringer en seier. For min egen del kjenner jeg rett og slett på en glede, en lettelse. Det er som et lavtrykk er borte og solen titter frem.

Da vi virkelig begynte å merke denne sensuren fra 2017 og fremover, var det en motsatt følelse. Vi hørte stadig om folk som fikk advarsler og ble utestengt for uker og til slutt kastet ut permanent fra Facebook. En plattform som på den tiden ble brukt til å holde kontakt med familie, venner, skole og jobb.

Sensuren ga oss et innblikk i hvordan det er å leve i et totalitært regime. Man måtte passe seg for hva man skrev.

Det var Brexit og Trumps valgseier i 2016 som sparket sensurregimet i gang. Elitene hadde ikke lenger kontroll på hva folk ble fortalt, som Gro Harlem Brundtland så avslørende uttalte det.

I januar 2021 kulminerte det med at Facebook (og Google ved YouTube, og Twitter) kastet den sittende amerikanske presidenten ut av sine plattformer.

Sensurmaskineriet så opprettelse av «faktasjekkere», som i god korporatistisk (fascistisk?) ånd ble et samarbeid mellom myndigheter, private medier og utdanningsinstitusjoner. I Norge ga ironisk nok Fritt Ord millioner til Faktisk.no.

Facebook og de andres sensurregime ga igjen oppmuntring til en tyster- og angiverkultur. Folk saumfar sosiale medier og rapporterte inn uønsket innhold. Med stor iver gikk folk (fra venstresiden) også etter andre typer kommentarfelt. Hensikten var å straffe folk med meninger man ikke likte. Å få kontoer blokkert på Facebook var den ultimate seier.

Vesten hadde fått sin parallell til sannhetsministerium så vel som Talibans og prestestyret i Iran sine moralpoliti.

Som samfunnet ble vi splittet av sensuren. Noe heiet den frem, ikke minst mange godt utdannede mennesker i de øvre lag, medier, politikere, akademikere. Andre av oss så det som en trussel mot selve de vestlige verdiene og vår egenart.

En ny tid – forhåpentlig

En bør er løftet av skuldrene våre. Vi føler oss fri. Ikke lenger er det den stadig mer dystopiske virkeligheten av meningssensur på fremmarsj.

Det betyr ikke at seieren er endelig. I det minste ikke her i Europa. Men siden 2022 har sensurregimet blitt drevet tilbake. Det skyldes i hovedsak to forhold: At Musk kjøpte Twitter, og at Republikanerne tok kontroll i Kongressen og startet høringer slik at omfanget av sensur ble kjent.

Undertrykkingen av artikler om Hunter Bidens laptop høsten 2020 viste hvor langt det var gått og hvor politisk sensuren hadde blitt.

X brukes av et relativt lite antall mennesker i Norge. Facebook er en langt større plattform, ikke minst for voksne og godt voksne mennesker. At Mark Zuckerberg nå følger i ytringsfrihetsfotsporene til Elon Musk, er slik sett noe som vil merkes mer, av flere.

I 2018 samlet vi oss etableringen av Ytringsfrihetsforbundet (nå Frihetsforbundet) i en felles erkjennelse av farene i det som var i ferd med å skje. Vi fikk over 2000 medlemmer i løpet av noen uker. Uten ytringsfrihet, kan vi ikke være frie mennesker. Vi kan ikke bevare individets rettigheter mot kollektivets tyranni.

Vi kan simpelthen ikke føle frihet.

Og det var en frihet som var utviklet over hundrevis av år i Vesten. For også vi levde i et kollektivistisk og ofte religiøst diktatur. Man ble brent på bålet i Europa for kjetterske tanker. Tanker som senere viste seg sanne.

Nå høres jeg kanskje pompøs ut. Men ytringsfriheten er faktisk en av våre aller viktigste verdier. Og noe som har gjort Vesten både til et såvel godt som velstående sted å bo. Et sted som tiltrekker seg migranter fra hele verden.

Vår livsstil er rett og slett avhengig av å kunne tenke og snakke fritt.

Og denne friheten er samtidig en «følelse».

Nyheten fra Mark Zuckerberg gjør meg rett og slett glad.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Vestens mektige venstreside har skapt det «sensurindustrielle kompleks»