Artikkelen er basert på en pressemelding fra NAF.

Fra 15. mars vil bøtesatsene for trafikkforseelser nok en gang øke, og flere vanlige lovbrudd vil koste langt mer.

NAF er kritiske til den stadige økningen i bøtesatsene og etterlyser dokumentasjon på at høyere bøter faktisk bidrar til bedre trafikksikkerhet.

– Bøtene har allerede økt kraftig de siste årene, og vi ser ingen bevis på at dette reduserer antallet lovbrudd eller ulykker, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF. Hun påpeker at myndighetene ikke har fremlagt noen faktiske data som viser at høyere bøtesatser har ført til færre trafikkforseelser. I stedet mener Handagard at økningen fremstår mer som et middel for å øke statens inntekter.

Bøtene for bruk av mobiltelefon, brudd på vikeplikten og kjøring på rødt lys vil alle øke til 10 450 kroner, en økning på rundt 250 kroner fra de nåværende satsene. Det er også ventet at flere andre bøtesatser vil følge prisveksten, og NAF mener det er på høy tid at det vurderes alternative løsninger, som inntektsavhengige bøter. I Finland er dette et system som har vært i bruk, og Handagard mener et slikt system kan gjøre bøtene mer rettferdige.

NAF understreker at økte bøtesatser ikke nødvendigvis er den mest effektive løsningen for å bedre trafikksikkerheten. En rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at flere trafikkontroller har langt større effekt på å redusere lovbrudd og øke sikkerheten på veiene.

– Mer synlig politi og hyppigere kontroller kan redusere råkjøring og farlig adferd langt mer enn økte bøter, sier Handagard.

Regjeringen begrunner økningen med prisvekst, men NAF stiller spørsmål ved om dette virkelig vil føre til tryggere trafikk. Økningen på 2,6 prosent fra 15. mars kommer etter en rekordstor økning på 30 prosent i 2023.