I en felles pressekonferanse i dag kunngjorde Speaker Mike Johnson og Senatets majoritetsleder John Thune en forpliktelse til å redusere føderale utgifter med minst 1,5 billioner dollar.

Initiativet, som søker å fremme økonomisk vekst og redusere det føderale underskuddet, markerer et betydelig skritt mot økt økonomisk ansvarlighet. Kuttplanen baner vei for President Donald Trumps ambisiøse lovgivningspakke, ofte omtalt som den «store, vakre loven».

USA har i dag en massiv statsgjeld som utgjør en vanvittig rentekostnad på hele 10 dollar per dag for hver sysselsatte amerikaner.

Etter intense forhandlinger innen Det republikanske partiet, spesielt med medlemmer av House Freedom Caucus som krevde dypere kutt, ble det oppnådd enighet om de foreslåtte reduksjonene.

Kuttet utgjør omtrent 16 050 milliarder kroner, eller 8 norske statsbudsjett.

Nødvendig reduksjon

Republikanerne argumenterer for at betydelige reduksjoner i offentlige utgifter er nødvendige for å kontrollere den økende nasjonale gjelden og stimulere økonomisk vekst.

Senatets majoritetsleder John Thune uttalte at det er avgjørende å bringe landet inn på en mer bærekraftig økonomisk vei, og at et minimum av 1,5 billioner dollar i kutt er nødvendig for å demonstrere alvor i arbeidet med å redusere underskuddet.

USA har i dag en statsgjeld på rundt 36,5 billioner dollar, og betaler årlig over 582 milliarder dollar i renter på denne gjelden. Det tilsvarer omtrent 1,6 milliarder dollar i rentekostnader hver eneste dag – eller nær 10 dollar per dag for hver av de drøyt 163 millioner amerikanerne som er i jobb.

10 dollar er omtrent 107 kroner. Det vil si nærmere 40 000 kroner i året i utgifter per sysselsatt for å betale retnen knyttet til statens lån.

Det er vanskelig å innse nettopp ekstremt høy USAs gjeld faktisk er, men dersom vi konvertert til norske kroner og sammenligner, forstår man enklere hvilke enorme summer det er snakk om: Statsgjelden er på omtrent 390 550 milliarder kroner, som kan måles i tilsvarende rundt 193 norske statsbudsjett.

De foreslåtte kuttene vil hovedsakelig rette seg mot innenlandske programmer, med særlig vekt på helseprogrammer som Medicaid. Ifølge Business Insider kan Medicaid stå overfor kutt på opptil 880 milliarder dollar over det neste tiåret, noe som kan påvirke millioner av amerikanere som er avhengige av denne helsetjenesten.

Ved å redusere offentlige utgifter ønsker republikanerne å skape rom for å gjøre skattelettelsene fra 2017 permanente og introdusere ytterligere skattekutt, ifølge Politico. Dette forventes å stimulere økonomien ved å øke investeringer og skape arbeidsplasser. Imidlertid anslår Congressional Budget Office at disse skattekuttene kan øke det føderale underskuddet med 6 billioner dollar over et tiår.

Les også: Norge bruker seks ganger så mye på bistand per sysselsatt som USA – og det er før USAID ble kuttet

Kritikk fra demokratene

Demokratiske representanter har uttrykt bekymring for at de foreslåtte kuttene vil ramme sosiale sikkerhetsnettprogrammer som Medicaid og matvarehjelp, og hevder at de favoriserer skattelettelser for de velstående på bekostning av middelklassen. Dette mener de vil ramme sårbare grupper i samfunnet.

Representant Hakeem Jeffries beskrev planen som en «giftig ordning» som vil skade barn, familier, eldre, veteraner og vanlige amerikanere, ifølge Guardian. Representant Hakeem Jeffries beskrev planen som en «giftig ordning» som vil skade sårbare grupper i samfunnet, ifølge Reuters.

Demokratene anerkjenner utfordringen med statsgjeld, men ønsker heller å øke skattene for de rikeste og for verdiskapende bedrifter for å forsøke å balansere budsjettene.

Les også: Høyre vedtatt kuttkommisjon for å effektivisere offentlig sektor

Med en statsgjeld som vokser mot svimlende 37 billioner dollar og renteutgifter på spinnville 582 milliarder dollar årlig, understreker republikanerne at kraftige budsjettkutt er mer enn et politisk valg – det er en nødvendighet for å hindre at rentebelastningen lammer amerikansk økonomi.

Hvis ikke, advarer økonomer, kan USA risikere en gjeldsspiral som tvinger frem enda hardere innstramminger i årene som kommer.

Med nesten 40 000 kroner i årlige rentekostnader per sysselsatt amerikaner, er signalet fra kuttene klart: USA kan ikke fortsette å leve på kreditt.