– Dette er kanskje det smarteste sjakktrekket Trump har gjort på lenge, mener Ness.

Donald Trump har nok en gang overrasket verden. Etter å ha presset på med aggressive tollsatser mot nær sagt hele verden – inkludert nære allierte – valgte han plutselig å gjøre helomvending og utsette innføringen for en rekke land. Hvorfor? Hva betyr det? Og hva sier det egentlig om Trumps politiske instinkter?

I en fersk podkast diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås utviklingen og konsekvensene – ikke bare for verdensøkonomien, men også for Trumps posisjon som president og strateg.

– Markedet presset ham til å snu

Lurås mener det neppe var en langsiktig plan som lå bak den plutselige kursendringen. Snarere tvert imot.

– Jeg tror ikke det var planlagt at han skulle utsette innføringen av disse tollsatsene. Han begrunnet det selv med at markedet hadde vært nervøst, sier Lurås. Han peker på at økte renter på amerikanske statsobligasjoner og fall i aksjemarkedene nok fikk Trump til å tenke seg om.

– USA må jo finansiere sitt eget budsjett, og de betaler nå mer i renter enn de gjør på selve statsbudsjettet. Det var markedet som overbeviste ham, sier Lurås.

Ness er enig, og vil gjerne forsvare Trump mot anklager om planløshet.

– Det er jo nettopp dette som gjør ham til en forretningsmann i ordets rette forstand. Han prøver noe. Det funker ikke. Da snur han. Det er ikke 10 strateger fra Harvard som har laget en perfekt plan. Det er mer sånn: «Nå skjer dette – ok, vi gjør det beste ut av det», sier Ness.

Et tegn på fleksibilitet

Nettopp denne evnen til å justere kursen blir trukket frem som en styrke – kanskje også et tegn på at Trump ikke er så rigid som mange har fryktet.

– Jeg har vært litt bekymret for at han levde for fast oppi sitt eget hode, sier Lurås, og legger til:

– Men dette viser at han kan være fleksibel og ta signaler fra verden rundt seg. Det er betryggende for oss som har hatt forhåpninger om ham som president.

Samtidig advarer de begge mot å tolke det som svakhet. Ness ser på det som tvert imot et tegn på politisk kløkt.

– Mange ser dette som et svakhetstegn. Jeg ser det som et ekstremt bra sjakktrekk. Han isolerer Kina, holder allierte nær, og skaper handlingsrom, sier Ness.

Et risikabelt prosjekt

Men det er også en underliggende fare i Trumps fremgangsmåte, mener Lurås.

– Hvis han fortsetter å kjøre over både egne allierte og fiender, uten å ha med seg noen, så har ikke USA den makten som skal til for å få det gjennom. Han trenger en koalisjon, sier han.

Trump har ofte spilt på forestillingen om at USA er blitt «lurt» av andre land gjennom frihandel, og at tiden nå er inne for å rette opp dette gjennom proteksjonistiske tiltak. Men selv om det er noe sannhet i at mange industriarbeidsplasser har forsvunnet, har USA som helhet hatt betydelig økonomisk vekst.

– USA ligger skyhøyt over EU og Norge når det gjelder BNP per innbygger, sier Lurås.

Problemet, slik Lurås ser det, er at gevinstene er skjevt fordelt. Rundt 10 % eier 80 % av aksjemarkedet, mens halvparten av befolkningen ikke eier noe som helst – men har mye gjeld. Det er denne underklassen Trump forsøker å appellere til. Men det er også denne gruppen som vil merke det hardest om børsene stuper og varer blir dyrere.

– Hvis han virkelig vil hente produksjonen tilbake til USA, må han gjøre noe drastisk. Og det kan ikke skje uten at aksjemarkedene får seg en smell, sier Lurås.

Forretningsmann i møte med virkeligheten

Trump tenker fortsatt som en eiendomsinvestor fra New York, mener Ness – og det har både fordeler og ulemper.

– I næringslivet handler alt om vinn-vinn. Du leverer noe av verdi, og får betalt. I politikken er det annerledes. Det handler om ære, nasjonale interesser, makt. Der møter han en virkelighet han ikke alltid forstår, sier han.

Lurås utdyper:

– Han tror at et personlig forhold til ledere som Erdogan og Netanyahu kan løse komplekse konflikter. Det er en forenklet forståelse. Det kan fungere i næringslivet, men ikke i geopolitikken.

Likevel er begge enige om at Trumps instinkt for å lytte til markedene kan redde ham.

– Han er ikke så ideologisk rigid. Han tror på det han sier, men han kan snu når det viser seg at virkeligheten ikke svarer til forventningene, sier Lurås.

En president som gjør alt på én gang

– Man har aldri sett en president som prøver på så mye, på så kort tid, sier Ness.

Han ramser opp: få slutt på krigen i Ukraina, ut av Parisavtalen, omstrukturere NATO, få Europa til å ruste opp, kutte offentlig sektor, rette opp handelsunderskuddet.

– Det er en slags politisk shock and awe, sier han med referanse til strategien brukt i Irak-krigen.

Men kan dette tempoet vedvare? Og vil det gi resultater?

– Han kan ikke levere på alt. Og det blir fort et problem hvis velgerne i Rustbeltet ser at det ikke har kommet noen fabrikker tilbake, sier Lurås.

En dag til å feire – for hvem?

Mot slutten av samtalen ironiserer Ness over venstresidens glede over Trumps tilbakeslag.

– Nå er det deres store fiende, nemlig finansmarkedet, som korrigerer kursen. Det syns jeg er litt gøy, sier han.

Men begge er enige: Dette er en god dag for Trump. Og kanskje for verden.

– Dette er det beste sjakktrekket han har gjort på en stund, sier Lurås.

Samtalen mellom Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås er en dypdykk i hvordan politikk, økonomi og strategi spiller sammen i Donald Trumps presidentskap. De snakker om alt fra Ukraina og Kina til Elon Musk og investorlogikk – og byr på både kritikk og forsvar av en av verdens mest kontroversielle politikere.

Denne teksten er generert ved hjelp av KI. Men er kvalitetssikret av iNyheters journalist. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.