– Den nye valgloven som trådte i kraft denne måneden kveler småpartiene i meningsløst tullearbeid.

Det skriver Liberalistene i en pressemelding.

Partiet, som ble stiftet i 2014, mener stortingspartiene «innskrenker demokratiet og legger opp til mindre konkurranse for seg selv.»

Kanskje småpartiene har sovet i timen. For valgloven som ble vedtatt i 2023 trådte i kraft 1. mai i år.

Endringene er betydelige for de partiene som fikk under 5000 stemmer ved stortingsvalget i 2021. Liberalistene endte med 4520 stemmer, omlag 0,2 prosent. I 2019 fikk de over 5000 stemmer.

Partier som oppnådde under 5.000 stemmer i 2021, må innen utgangen av 2024 har samlet inn underskrifter «av minst så mange personer som tilsvarer én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet.» (Valgloven § 5-4 (2)) 

Det har Liberalistene regnet ut at at innebærer at de må samle inn 38.925 signaturer for å få lov å stille lister i hele landet i 2025.

I en pressemelding antyder de at for hver underskrift må de minst spørre 10 personer for å finne folk som» tar seg bryet med å logge inn med BankID for å signere på et listeforslag». Dermed må hvert småparti spørre om lag 400.000 velgere hver seg før de får stille til valg. «Det blir vanskelig for småpartiene og irriterende for velgerne,» skriver de.

Den nye loven rammer en rekke av landets politiske partier: Av 27 partier som stilte til valg i 2021, vil hele 11 partier ikke lenger få lov til å stille, med mindre de fremskaffer underskrifter fra 1 % av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet.

– Dette er et klart brudd på prinsippet om ytringsfrihet og retten til politisk deltakelse, sier partileder Arnt Rune Flekstad.

For nystiftede partier erd et paradoksalt nok enklere. Foreløpig trenger de bare 5.000 underskrifter for å registrere seg i partiregisteret, og står deretter fritt til å stille i hele landet om man ikke har stilt til stortingsvalg tidligere. 

Det innebærer at Owe Ingemann Waltherzøes nystiftede parti, DNI, slipper unna med langt færre underskrifter enn Liberalistene.

«Mekanismen i dette er åpenbar: valgloven favoriserer nå populistiske ensakspartier med momentum som kan oppnå 5.000 stemmer i første valg, og dermed ha en sjanse til å overleve. Små, helhetlige partier som forsøker å bygge seg opp sakte og seriøst pålegges i stedet en enorm byrde med å samle underskrifter for hvert feilskjær under 5.000 stemmer. Enkle, populistiske budskap er nå eneste farbare vei,» skriver Liberalistene i pressemeldingen.

– Nå blir reglene endret midt i svevet, og vi må bruke det neste året på å samle titusener av underskrifter over hele Norge, uttaler partilederen.

Liberalistene oppnådde 4.520 stemmer ved stortingsvalget i 2021, en nedgang på om lag 1.000 fra valget i 2017. Etter reglene slik de var gjeldende den ville de likevel være kvalifisert for å stille etter forenklet regelverk i 2025 fordi vi hadde oppnådd over 500 stemmer i minst ett valgdistrikt.

Men med lovendringen i år må de nå samle inn nær 40.000 underskrifter for å få lov til å stille igjen.

Vil behandle nedleggelse

Saken er så alvorlig at sentralstyret nå vurderer å legge ned hele partiet.

De skriver at de har «vedtatt en innstilling til landsmøtet om å behandle en nedleggelse av partiet. Vi vil heller falle for eget grep med æren (og fritiden) i behold, enn å kveles sakte av de meningsløse prosedyrene de vi utfordrer pålegger oss.»

– Dette direkte antidemokratiske vedtaket frarøver nåværende og fremtidige velgere sin rett til å gi sin støtte til det partiet som de mener best representerer deres standpunkter og verdier, sier Flekstad, og legger til:

– Ved å tvinge mindre partier til å overvinne slike stadig høye hindringer for deltakelse, reduseres velgernes valgmuligheter dramatisk. Dette fører til et demokratisk underskudd der stemmer som ikke passer inn i det etablerte politiske spekteret ikke får en rettferdig sjanse til å bli hørt.

Også Folkets Parti er rammet at endringene.