Professor Tormod Heier ved Stabsskolen til Forsvarets høyskole vurderer NATOs evne til å reagere raskt på trusler som avgjørende, spesielt ved et eventuelt overraskelsesangrep fra Russland.

Heier understreker i et intervju med ABC Nyheter at varslingsstiden i dag er lik null på grunn av moderne trusler som cyberangrep og hypersoniske missiler.

Han påpeker at reaksjonsevnen til mange av NATOs styrker er gradert informasjon, men gir noen innsikter:

• Luftstyrker i Baltikum kan reagere på femten minutters varsel.
• Landstyrker krever timer eller dager for mobilisering.
• Sjøstyrker er generelt i høy beredskap i patruljerende farvann.

Styrker som kan settes opp på fem dager, samt større reaksjonsstyrker på 30 dager, viser at jo større styrken er, desto lenger tid tar det å mobilisere, ofte opptil 180 dager, ifølge Heier.

Transportplaner og alliansens beredskap

NATO har detaljerte planer for overføring av tropper, som kontinuerlig oppdateres. Planene inkluderer flere landkorridorer for rask overføring av amerikanske militære styrker til frontlinjene i tilfelle en konfrontasjon med Russland. Alternative ruter er også planlagt gjennom sørlige havner i Italia, Hellas og Tyrkia, samt via Norden.

Heier påpeker at disse planene er kjente prosedyrer og viktig for å sikre handlefrihet for de østeuropeiske NATO-medlemmene, spesielt ved en potensiell krise.

Han mener opplysningene er troverdige og nødvendige for å opprettholde NATOs militære troverdighet. Heier understreker at en slik troppeforflytning i krigstid vil møte utfordringer som sabotasje og hacking mot den fysiske og digitale infrastrukturen. Effektiv vakthold og luftovervåkning vil være kritisk for å sikre en trygg og koordinert styrkedeployering fra vestlige til østlige Europa.