I Unge Høyre (som i Høyre) har det lenge eksistert både verdikonservative som mer liberale og progressive strømninger. Det samme som tilfellet er i FrP og ungdomspartiet FpU).
Under Ola Svennebys ledelse av Unge Høyre siden 2020 (gjenvalgt i juni 2024) virker den verdikonservative linjen å være styrket. Et nytt program, som ble vedtatt på landsmøtet i juni, skisserer en rekke tiltak.
På innvandringsfeltet har Svenneby allerede markert seg. Men også når det gjelder kulturpolitikken, inkludert trospolitikken og spørsmålet om tradisjoner, markerer de en tydelig posisjon.
Les også: Utmeldelser i Unge Høyre etter innvandringsvedtak
«Som et konservativt parti mener Unge Høyre at vi har en plikt til å ivareta kulturen vi har fått av foreldrene våre, og låner av barna våre,» heter det blant annet.
De vil etablere et «norsk kulturkanon», etter modell av Danmark.
De vil sikre at sentral kulturarv knyttet til den norske historien stilles ut ved norske museer, og fjerne alle krav som legger føringer for kunsten i tildelinger av midler, «slik som mangfolds- og klimakrav».
Kirke, kristendom og kulturarv
I programmet heter det videre at «samfunnets holdninger et resultat av verdiene til de som bor i landet. De er i all hovedsak bygget på Norges kristne og humanistiske tradisjonen.»
Unge Høyre mener derfor at den norske kirke og dets kulturarv fremdeles skal ha «en særstilling i samfunnet.»
Som ledd i dette vil de fjerne statsstøtten til andre tros- og livssynssamfunn og erstatte den med en frivillig kirkeskatt der folk på skattemeldingen kan velge om de vil gi penger til det trossamfunnet de er registrert som medlemmer av. Men staten skal fortsatt finansiering av Den norske kirke og dens kirkebygg.
I Grunnloven står det at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Det ligger også til grunn for dagens Trossamfunnslov. Støtten slike samfunn nå får per medlem er om lag 1600 kroner i året.
Svenneby ser ikke Grunnlovens ordlyd som et hinder for Unge Høyres forslag.
– Det er helt misforstått. Norge er ingen hvit flekk. Vi har vært et kristent land i tusen år og kirken er en helt avgjørende kulturbærer i Norge. Det å tro – uavhengig av hvilken religion man tilhører – at dette skal likestilles med religioner som har «poppet opp» de siste 50 årene, er jeg veldig uenig i. Vi har en historisk politisk plikt til å videreføre en arv, sier han til Vårt Land.
I programmet heter det videre at staten «skal være sekulær, men ikke sekulariserende.»
Svenneby mener man kan ikke «nullstille samfunnstenkning» i hver generasjon. Staten har et spesielt ansvar for Den norske kirke.
– Kritikken som kommer av Den norske kirke er ganske avleggs: Hvem er det folk samler seg om ved nasjonale katastrofer? Hvor er det folk møter opp i de store høytidene? Det er i Den norske kirke. Kritikken er feilslått, hevder han.
Svenneby skammer seg ikke over å sette norsk tradisjon over andre tradisjoner, også når det gjelder religion
– Vi har vært et kristent land i nesten 1000 år. Man trenger ikke like at man er påvirket av kristendom i 1000 år, men det er jo sånn det er, da. Å late som vi bare er et produkt av samfunnet vårt, er fordummende, sier han til VL.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Vi får naturligvis den kulturen vi importerer (+)