– Jeg blir bare trist og lei meg, sier 94 år gamle Reidar Aune.

I dag bor han i en blokkleilighet i sentrum av Mo i Rana i Nordland. Her må han klare seg helt selv.

Hverdagen hans er blitt både ensom og tung. Til TV 2 forteller han at han ikke er bygd for å være alene, og at han ikke klarer å venne seg til det heller.

Reidar har vært gift med Jensine (87) i over 60 år. De har levd et langt og godt liv sammen. De kjøpte også en leilighet fordi de hadde planer om å kunne bo der resten av livet.

Det var inntil kona ble rammet av sykdommen demens for noen år siden. Etter en fallulykke utenfor hjemmet, ble situasjonen verre.

Hun kunne ikke lenger bo sammen med Reidar og ble derfor plassert på sykehjem.

– Etter at Jensine flyttet ut ble det veldig ensomt. Hjemmetjenesten kommer innom her hver dag, men det er nye fjes hele tiden, forteller han til Rana Blad.

Reidar har søkt om sykehjemsplass i håp om at han kan få bo på sykehjem sammen med Jensine. Men kommunen har sagt nei, fordi han er for frisk.

– Vi trenger ikke å bo så tett, men jeg har lyst å kunne holde henne i hånda igjen når vi skal sove, sier han.

Sykehjemmet kona bor på ligger et lite stykke utenfor sentrum og Reidar prøver å dra på besøk så ofte han kan.

Ofte besøker han kona flere ganger i uken, men det er ikke billig for pensjonisten å reise så mye. Det er heller ikke alltid kona er mottakelig for besøk.

– Når hun har gode dager kan jeg sitte og prate med henne i timevis. Av og til er det vanskelig å forstå hva hun føler og forstår. Hun har flere ganger sagt og spurt om ting som selv jeg har glemt, så hun følger med, forteller han til TV 2.

Kona skjønner ikke helt hvorfor ektemannen ikke kan bli værende på sykehjemmet. Men han må dra hjem.

– Hun begynner ofte å spørre om hvorfor hun ikke får lov til å bli med meg. Vi har jo tross alt vært sammen nesten hele livet. Hvorfor må du si nei, spør hun? Det er tøft og vanskelig, sier Reidar.

Han har prøvd flere ganger å få til en ordning som vil gjøre det mulig for han å bo med kona. Reidar har fått god hjelp av ei som jobber på Gruben sykehjem.

– De har prøvd å hjelpe meg, men hver gang får jeg høre det samme. Jeg er for frisk, sier han.

Reidar er god nok til beins til at han bruker å tusle ned på butikken selv. Men han sliter med andre helseproblemer som gjør hverdagen vanskelig.

– Jeg er nesten blind. Nå er også høreapparatet mitt til reparasjon, så jeg hører nesten ingenting heller. Det er vanskelig å gjøre vanlige ting for tiden, forteller han med fortvilelse.

Siden det har blitt dyrt for Reider å reise så ofte som han gjør, har han nå fått hjelp fra frivillig Einar Unkervatn som kjører han både til kona og andre steder. De to møttes gjennom Rana Frivillighetssentral. Etter hvert som de er blitt mer og mer kjent, drar Einar gjerne på besøk til Reidar utenom også.

– Einar er en svært hyggelig mann og jeg er takknemlig for all den hjelpen han gir, sier Reidar til Rana Blad.