Martin Luther var en tysk munk og teolog, mest kjent som en sentral skikkelse i reformasjonen, en bevegelse som betydelig endret det kristne Europas religiøse og politiske landskap i det 16. århundre. Han ble født 10. november 1483 i Eisleben, Tyskland.
Luther er best kjent for sine skrifter mot den katolske kirkens praksis med avlatssalg, hvor han argumenterte for at frelse ikke kunne kjøpes, men kun oppnås gjennom troen alene. Hans «95 teser», som han slo opp på døren til Wittenberg-slottets kirke den 31. oktober 1517, regnes som starten på reformasjonen.
Luthers handlinger og skrifter førte til et brudd med den katolske kirke og dannelse av protestantiske kirker. Han oversatte også Bibelen til tysk, noe som gjorde de hellige skriftene tilgjengelige for den alminnelige befolkningen og hadde en enorm innvirkning på utviklingen av det tyske språket.
Kjetterprosessene og bannlysning
Den store offentlige reaksjonen på Martin Luthers kritikk av den katolske kirke fra 1517 spilte en sentral rolle i at saken hans til slutt fikk stor oppmerksomhet i Roma.Den 15. juni 1520 utstedte pave Leo X en bulle mot Luther – en offisiell pavelig erklæring – som truet med å ekskommunisere ham hvis han ikke trakk tilbake visse uttalelser som ble ansett som kjetterske innen 60 dager.
Da Luther mottok denne bullen som inneholdt trusselen om ekskommunikasjon, samlet han studenter og kolleger ved Wittenbergs byport. Der brente han den pavelige bullen sammen med et eksemplar av Corpus Iuris Canonici, den romerske kirkeretten, som han mente legitimerer mange av kirkens feilgrep. Den 3. januar 1521 utstedte paven en endelig ekskommunikasjonsbulle mot Luther, som utstøtte ham fra kirken og forbød distribusjon og eierskap av hans skrifter.
Etter å ha blitt erklært som kjetter av paven, var det opp til de sekulære myndighetene å håndheve dommen. I Det tysk-romerske riket, hvor Tyskland lå, var dette komplisert. Keiser Karl V, som samarbeidet med paven for å bekjempe kjetteri, hadde begrenset makt over hele riket. På lokalt nivå hadde fyrster og byråder mye makt. Kursachsen, hvor Luther bodde, ble styrt av Fredrik den vise, en fyrste som støttet Luther. Selv om keiseren ønsket å gjennomføre dommen mot Luther, beskyttet Fredrik ham. Denne situasjonen kulminerte på riksdagen i Worms i april 1521, hvor Luther ble lovet trygt leide og fikk en siste sjanse til å trekke tilbake sine synspunkter.
Den 17. april 1521 presenterte Luther seg for riksdagen og nektet å trekke tilbake sine utsagn, med mindre han ble overbevist om hans feil ved hjelp av «Skriften eller fornuften». Riksdagen bekreftet kjetterdommen, men før han kunne bli arrestert, ble Luther bortført av Fredrik den vise til Wartburg-borgen ved Eisenach. Luther levde i skjul her i ti måneder før han returnerte til Wittenberg.
Kilde SNL.
Luther og jødene
Martin Luthers holdninger og skrifter om jødene er en del av hans arv som er særlig kontroversiell og problematisk. Tidlig i sin karriere syntes Luther å være mere sympatisk innstilt overfor jødene. Han kritiserte den katolske kirken for deres dårlige behandling av jødene og uttrykte håp om at de ville konvertere til kristendommen hvis de ble behandlet bedre.
Men senere i livet hans endret hans holdninger seg dramatisk. I 1543 skrev Luther en pamflett med tittelen «Von den Juden und ihren Lügen» («Om jødene og deres løgner»). I dette skriftet uttrykker han ekstremt fiendtlige synspunkter mot jødene, anklager dem for ulike misgjerninger, og oppfordrer til voldelige handlinger mot dem, inkludert brenning av synagoger og jødiske hjem, konfiskering av jødisk eiendom, og forbud mot rabbinere å undervise, blant andre alvorlige tiltak.
Luther døde 18. februar 1546.