Enova åpner nå en tredje støtterunde for flytende havvind med inntil to milliarder kroner per prosjekt. Samtidig viser tall at bransjen sliter: Utsira Nord-konkurransen fikk bare to søknader, og flere giganter har trukket seg fra norsk sokkel.

Norge trenger mer fornybar energi for å kutte utslipp og sikre velferden, slår Enova fast i en pressemelding.

Energiminister Terje Aasland er optimistisk:

– Flytende havvind kan bidra med vesentlig økt kraftproduksjon til Norge og gir den norske leverandørindustrien flere bein å stå på. Det er behov for videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner, og regjeringen bidrar til denne utviklingen. Enovas program er én del av arbeidet, sier Aasland.

«Skiftet skjer nå»

Det investeres nå dobbelt så mye i fornybar som i fossil energi verden over, ifølge Enova. Norske selskaper omsatte for 40 milliarder kroner på havvind bare i fjor, noe som ga arbeid til seks tusen nordmenn.

– Den nødvendige omstillingen skjer nå, og en av de mest lovende løsningene er vindturbiner til havs. Her har Norge alle forutsetninger for å lykkes, sier Oskar Gärdeman, Enovas ekspert på vind.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker satsingen:

– For å kutte klimagassutslipp og sikre velferden vår, må Norge satse mer på fornybar energi. Enova spiller en nøkkelrolle i å få ned kostnader og drive fram ny teknologi.

Lovende kostnadsutvikling?

Enova presenterer anslag som viser at kostnadene i 2035 trolig vil være cirka 80 øre per kilowattime (kWh) – godt under en krone, og lavere enn tidligere antatt.

– Dette taler for at flytende havvind fortsatt vil spille en viktig rolle i omstillingen, og vil trolig være en bransje som på sikt vil bli konkurransedyktig også uten støtte, sier Gärdeman.

Gärdeman erkjenner samtidig kostnadsutfordringen:

– Å bygge flytende vindturbiner til havs, er selvsagt dyrere enn både bunnfaste til havs og ikke minst vindturbiner på land. Men samtidig blåser det jo mer og oftere langt der ute.

Virkeligheten: Kun to søknader til Utsira Nord

Men bak de optimistiske uttalelsene skjuler det seg en mer problematisk virkelighet. Da konkurransen om prosjektområder i Utsira Nord ble lansert i mai 2025, var forventningene høye.

Resultatet ble et sjokk: Kun to søknader kom inn.

Flere tungvektere som Blåvinge/Shell, Eviny/Lyse, Vattenfall og Seagust trakk seg. Simen Elvestad, administrerende direktør i Seagust, begrunnet det kontant: «Verken markedet eller rammebetingelsene er tilstrekkelige.»

Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør i Offshore Norge, karakteriserte situasjonen som «et svært alvorlig tilbakeslag» for norsk havvindsatsing.

Dagens kostnader langt høyere

Mens Enova presenterer anslag på 80 øre per kWh i 2035, viser dagens tall en helt annen virkelighet. Ifølge NVE ligger flytende havvind på 154 øre/kWh – sammenlignet med rundt 40 øre/kWh for landbasert vindkraft.

SINTEF har uttrykt at de mest optimistiske kostnadsmålene ville kreve «en svært bratt kostnadsreduksjon» langt utover det andre analyser anser som realistisk.

Massiv statlig satsing fortsetter

Til tross for utfordringene fortsetter den norske staten å satse tungt:

• Ny Enova-runde: Inntil 2 milliarder kroner per prosjekt
• Utsira Nord: 35 milliarder kroner i statsstøtte
• Regjeringens mål: Tildele areal nok til 30 000 MW innen 2040

Programmet gir rom for prosjekter med én til fem vindturbiner. Tanken er at slike småskalaprosjekter er viktige for å teste teknologi og redusere kostnader før de store utbyggingene starter.

Støtteordningen gjelder investeringsprosjekter med en levetid på 20-30 år, og som skal i gang innen fem år etter vedtak. For å sikre at støtte blir tildelt modne prosjekter, vil et gebyr innføres dersom prosjektet ikke blir gjennomført.

Oljen varer ikke evig

Enova peker på at Norge står for nesten fire prosent av verdens samlede investeringer i olje og gass, selv om vi bare har to prosent av produksjonen.

Estimater fra Sokkeldirektoratet viser at produksjonen vil holde seg høy i ti til femten år hvis leteaktiviteten fortsetter, men deretter gradvis halveres mot 2050. Hvis letingen stopper, vil produksjonen falle raskt og være nær null om 25 år.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at forbruket av olje vil nå toppen allerede om fire år.

Gärdeman fremhever også andre fordeler ved havvind:

– En fordel med satsingen til havs, er at vindturbinene ikke er synlige fra land. Det er viktig for mange. Strømmen vil komme det norske samfunn til gode.

Spørsmålet gjenstår: Vil Enovas nye milliard-gulrot være nok til å lokke tilbake de aktørene som allerede har snudd ryggen til norsk havvind?