Irans president Masoud Pezeshkian sier myndighetene er klare til å lytte til befolkningens bekymringer midt i de landsomfattende protestene som har vart i over to uker, ifølge flere medier.
Pezeshkian har oppfordret til dialog og sagt at regjeringen ønsker å løse de økonomiske utfordringene som har utløst demonstrasjonene, ifølge Reuters.
Samtidig har presidenten og andre iranske ledere gjentatt anklager om at både USA og Israel spiller en rolle i å forverre situasjonen, noe som reflekterer regimets vanlige framing av uro som et resultat av utenlandsk innblanding.
Samtidig kan det være noe sannhet i anklagelsene.
Tidligere amerikansk utenriksminister Mike Pompeo, som også har ledet CIA under Donald Trump, bekreftet på X at Israels etterretningstjeneste Mossad er aktive på bakken i Iran og går «ved siden av demonstrantene» i protestene. Han uttrykte videre at det iranske regimet står overfor alvorlige utfordringer.
President Donald Trump har uttrykket tydelig støtte til protestene og har meldt at USA er «klare for å hjelpe» iranere som demonstrerer mot regimet. Samtidig åpnet han for amerikansk inngripen dersom iranske myndigheter fortsetter å slå hardt ned på protestene.
– Iran ser mot frihet, kanskje som aldri før. USA er klare for å hjelpe. Han har tidligere truet med at USA vil «starte angrep» hvis regimet dreper flere demonstranter, og amerikanske tjenestemenn har ifølge rapporter briefet ham om mulige militære alternativer, inkludert luftangrep. Israel er nå på høy beredskap for potensiell amerikansk intervensjon, skrev han på Truth Social lørdag.
Presidenten for det iranske parlamentet, Mohammad Baqer Qalibaf advarte Trump om at ethvert amerikansk angrep vil utløse iranske motangrep mot Israel og regionale amerikanske militærbaser, som vil bli betraktet som «legitime mål».
Uttalelsen kom under en opphetet sesjon i det iranske parlamentet, der lovgivere ropte «Død over Amerika!» mens de støttet Qalibafs harde linje. Varslingen er den mest eksplisitte responsen hittil på Trumps trusler om intervensjon til støtte for demonstrantene.
Demonstrasjonene, som startet i slutten av desember 2025 i kjølvannet av en dyp økonomisk krise, har spredd seg over hele landet og utviklet seg til bredere misnøye med det teokratiske styret, korrupsjon og maktmisbruk.
Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights (IHR) er minst 192 mennesker blitt drept i protestene – et tall som dekker to ukers uro.
Myndighetene har slått hardt ned på demonstrasjonene, og sikkerhetsstyrker har brukt blant annet vannkanoner, tåregass og skytevåpen mot folkemengder, samtidig som internett og telefonnett i stor grad har vært blokkert for å hindre koordinering og informasjonsflyt.