Arbeidsledigheten økte markant i 2025, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt sto 136.000 personer uten jobb i fjor – 15.000 flere enn året før.
Siden 2022 – det første normalåret etter pandemien – har ledigheten gradvis økt igjen. I 2022 lå den rundt 3,4 prosent. Nå er den oppe på 4,5 prosent.
Økningen har dermed steget jevnt gjennom hele perioden med rødgrønn og Ap-ledet regjering.
Ap lovet 150.000 flere i jobb – ledigheten øker
Arbeidsedigheten ligger nå på 4,5 prosent, opp fra 4,0 prosent i 2024, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB. Økningen kom særlig i første halvår og var sterkest blant unge under 25 år.
Arbeiderpartiet la i høst frem den ambisiøse «Plan for Norge» om å få 150.000 flere i arbeid innen 2030. Målet har vært å styrke arbeidslinjen, få flere unge i jobb, redusere utenforskap og øke yrkesdeltakelsen gjennom tettere oppfølging, kvalifiseringstiltak og justeringer i trygde- og skattesystemet.
Utviklingen i 2023–2025 gir bakgrunn for strategien. Siden 2022 – det første normalåret etter pandemien – har arbeidsledigheten steget hvert år.
Økningen i arbeidsledigheten er også sammenfallende med Arbeiderpartiets inntreden i regjeringskontorene, fra slutten av 2021.
Målsettingen om flere i arbeid har vært et gjennomgående punkt i Ap-regjeringens arbeidsmarkedspolitikk de siste par årene, blant annet i sammenheng med arbeids- og inkluderingsministerens arbeidsmarkedsmelding og konkrete tiltak for blant annet unge og andre grupper som står utenfor arbeidslivet.
Samtidig har sysselsettingsveksten vært svak i sentrale aldersgrupper, og særlig unge har i økende grad blitt stående uten jobb.
Les også: Boligeiere flås – Stoltenberg innrømmer skattemodell som slo feil
Unge driver opp tallene – byggebransjen mest utsatt
Det pekes på at flere unge nå aktivt søker arbeid og dermed registreres som ledige, men for kritikerne endrer ikke det hovedbildet: Ledigheten øker, og avstanden til målet om betydelig flere i jobb synes ikke å ha blitt kortere.
Samtidig var det svak sysselsettingsvekst i flere grupper. Blant personer i alderen 25–39 år falt antall sysselsatte noe, mens arbeidsstyrken holdt seg stabil. Det førte til økt ledighet også i denne kjernegruppen i arbeidsmarkedet.
Ledigheten blant menn steg til 4,9 prosent i 2025, opp 0,7 prosentpoeng fra året før. For kvinner var ledigheten 4,1 prosent, en økning på 0,3 prosentpoeng.
SSB peker spesielt på at bygg- og anleggsbransjen, som er sterkt rammet av fall i boliginvesteringene, er blant næringene med flest registrerte ledige. Boligbyggingen har stupt de siste årene, og bransjen har advart om kraftig nedgang i aktivitet og arbeidsplasser.
Utviklingen skjer i takt med en stram rentepolitikk som har nedkjølt boligmarkedet betydelig. Kombinasjonen av høyere rente, dyrere lån og svakere boligbygging har gitt tydelige utslag i sysselsettingen – den næringen som i dag har flest registrerte helt ledige hos Nav.
Les også: – Jeg har aldri lovet at renten skulle ned hvis vi vant valget
Tilsvarende arbeidsledighet som under pandemien
Ledigheten har nå økt tre år på rad etter bunnen i 2022. Det markerer et tydelig trendskifte fra den sterke jobbveksten etter gjenåpningen.
I 2020 og 2021 lå arbeidsledigheten rundt 4–5 prosent, før den falt kraftig i 2022 da økonomien normaliserte seg etter gjenåpningen. Med 4,5 prosent ledighet i 2025 er Norge dermed tilbake på omtrent samme nivå som i deler av koronaperioden – men denne gangen uten en global nedstenging som forklaring.
Samtidig viser tallene at andelen som har mye hjemmekontor fortsetter å falle. I 2022 hadde 9 prosent hjemmekontor halvparten av tiden eller mer. I 2025 var andelen nede i 6 prosent.
Les også: Støre om det kaotiske regjeringsåret: – Håper folk får bedre råd
Utviklingen i arbeidsledigheten peker dermed i feil retning sammenlignet med nivåene rett etter pandemiens gjenåpning – og gir et mer krevende bakteppe for regjeringen i tiden fremover.
Med stigende ledighet i 2025 starter regjeringen dermed på minus i forsøket på å nå målet om 150.000 flere i arbeid innen 2030.