Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at ordet konservativ har en dårlig klang i politikken. Grunnene kan være mange, men tankene går lett til ord som erkekonservativ og gamle menn i posisjoner hvor konservativ er en hedersbetegnelse og forutsetning for å beholde makt.
Verdibevarende bør være et ord som favner det å være opptatt av norsk kultur og tradisjon. Men også langt mer enn det. Å bevare er ikke å gå med ryggen inn i fremtiden. Det betyr å gå med en ballast som gjør oss bedre i stand til å skille mellom forandring og forbedring. Ikke all forandring er som kjent forbedring.
De fleste oppegående ser at Norge har en voksende befolkning av folk med annen kultur enn vår. Så langt har vi lykkes dårlig med å gjøre disse til ‘’norske’’. Spørsmålet er da om det er vi som skal gjøre de ‘’norske’’ eller om de selv har et ansvar for å bli det. Neste spørsmål er om de i det hele tatt vil bli ‘’kulturelt norske’’ eller om de heller ser at deres kultur etter hvert blir enerådende eller skal fungere parallelt. Og hvordan vil det slå ut i et land med forholdsvis liten befolkning.
Mange hevder med rette at islam ikke går sammen med et land som har kristne røtter. Dertil er avstanden for stor og kravene til muslimsk væremåte altfor annerledes. Mange har også fått med seg at til og med den norske kirke er på godfot med islam uten at det ser ut til noen gjensidig omfavnelse.
Da kan vi hente frem ordet verdibevarende og undres over hvor mye toleranse skal rettes den ene veien og som regel møtes med enda flere krav om toleranse og til og med at det skal innføres islamske påbud til erstatning for ‘’norsk kultur’’. Hva blir igjen av den hvis vi ikke passer på?
Ser vi på de politiske partier og deres programmer, kan det være greit å trekke frem Frp som et eksempel. Partiet kaller seg liberalistisk – hva nå det måtte være. Antagelig er det en betegnelse som gjør at partiet kan klumpe seg sammen i sentrum med de andre partiene. En skal ikke ha fulgt mye med før en ser at forskjellen partiene imellom er nærmest usynlig – derav navnet Stortingspartiet.
Det foreslås herved at Frp sløyfer ordet liberalistisk og erstatter det med verdibevarende. Det vil gi assosiasjoner til verdibeskyttende, verdifullt. Umiddelbart etter ordet er tatt inn i partiprogrammet, starter jobben med å gi ordet et innhold som finner gjenklang i den norske befolkning.
Og det er ingenting i veien for at partier som Folkets parti FNB, Norgesdemokratene, Konservativt og andre på ‘’høyresiden’’ har verdibevaring som en bærebjelke i partiprogrammet. Blir dette en fellesnevner for flere partier, vil de fremstå med et verdigrunnlag med mer appell enn å kalle det konservativt.
For oss som har daglig omgang med grasrota, er det liten tvil om at mange mener vi står overfor en gedigen utfordring med å bevare det som er (igjen) av norsk kultur.