Småpartier mener en omstridt endring i valgloven truer det politiske mangfoldet i Norge, som småpartiene har utfordret i Oslo tingrett. Denne uken kom dom i saken i Oslo tingrett: Partiene fikk ikke medhold i anklager om grunnlovsbrudd​.

Den nye lovendringen, som trådte i kraft i 2024, øker terskelen for å stille til valg for småpartier. Loven kritiseres for å beskytte dagens stortingspartier mot konkurranse, på bekostning av demokratisk tilgang.

Samtidig har det vært påfallende lite samfunnsdiskusjon om saken.

– Stortingspartiene meler sin egen kake, og pressen har sviktet. Norge har nå en av de strengeste valglovene i Europa, og Stortingspartiene har systematisk flyttet makt fra velgerne til sine egne partorganisasjoner, uttaler Vegard Nøtnæs, nestleder i Liberalistene, til iNyheter.

I dommen, som kom 10. mars 2025, slo Oslo tingrett fast at endringene i valgloven er «betydelige», men ikke er i strid med Grunnloven​ og at endringene er «saklig begrunnet».

Tingretten avviser grunnlovsklager fra småpartiene

Det er partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen i Alliansen – Alternativ for Norge som har saksøkt staten, med støtte fra Liberalistene og Norges Kommunistiske Parti (NKP) som har vitnet. Med andre ord en koallisjon på tvers av politikkens grenser.

Partiene mener at det nye underskriftskravet fra myndighetene bryter med Grunnloven § 49 om frie valg og § 97 om forbud mot tilbakevirkende lover​.

Småpartiene argumenterer for at den nye valgloven reelt sett hindrer politisk konkurranse ved å drastisk øke kravene for å stille til valg, noe de hevder er et udemokratisk maktgrep fra stortingspartiene som beskytter seg selv mot utfordrere. Samtidig er vedtaket gjort med tilbakevirkende kraft, der de som var kvalifisert til å stille etter stortingsvalget i 2021, plutselig over dagen ikke fikk lov til å stille i 2025, noe som ble innført ett år før valget.

Til tross for innvendinger med påstand om grunnlovsbrudd konkluderte tingretten med at lovendringene ikke er lovstridige, og avviste kravet om midlertidig forføyning for å stanse de nye reglene.

Alliansen. som har ledet søksmålet, slapp imidlertid å betale statens saksomkostninger på 80 000 kroner, noe som viser at retten ikke anså saken som grunnløs eller unødvendig. Likevel står småpartiene tilbake uten mulighet til å endre reglene gjennom rettsvesenet.

Det er imidlertid varslet at dommen vil ankes og at saken dermed sendes videre til Riksvalgstyret. Siste ord i saken er ikke sagt.

Kravhopp fra 5 000 stemmer til 40 000 underskrifter

Den nye valgloven – som trådte i kraft 1. mai 2024 – innebærer en kraftig skjerping av kravene for partier som vil stille til stortingsvalg. Tidligere fantes en «liten sperregrense» der partier fikk forenklet adgang til valg dersom de oppnådde minst 500 stemmer i ett valgdistrikt eller 5 000 stemmer nasjonalt ved forrige valg​

Partier som ikke nådde dette, måtte da levere 500 underskrifter per fylke eller 5 000 underskrifter nasjonalt for å få stille lister. Nå er denne ordningen avskaffet: Partier med under 5 000 stemmer nasjonalt i 2021 må innen utgangen av 2024 samle underskrifter fra minst 1 % av de stemmeberettigede i hvert valgdistrikt​.

Liberalistene har beregnet at dette tilsvarer hele 38 925 signaturer på landsbasis for å kunne stille liste i samtlige fylker i Stortingsvalget 2025​.

Den nye terskelen er dermed mer enn fire ganger høyere, noe selv dommeren bemerket vil gjøre det betydelig vanskeligere for mindre partier å stille til valg framover​.

Og det er enda verre: Disse nær 40 000 underskriftene må man konkurrere om med andre småparti – for underskriver kan bare signere én liste. Dette var noe Akershus fylkeskommune advarte mot da loven var på høring. De argumenterte for at dette vil være tilnærmet umulig å ha kontroll over. Dessuten må man samle underskfiter i hver valgkrets, som gjør at man ikke kan satse ressurser ett sted.

– Dette er et klart brudd på prinsippet om ytringsfrihet og retten til politisk deltakelse, uttalte partileder Arnt Rune Flekstad i en pressemelding.

Småpartiene Norgesdemokratene, Pensjonistpartiet, Partiet Sentrum, Konservativt og INP, var de som klarte kravet om over 5 000 stemmer. Resten blir påvirket. Videre har det blitt meldt at kravet vil øke. I så fall vil trolig flere følge etter.

Les også: Demokratiets blindsoner – når små partier usynliggjøres

Demokratisk deltakelse for de få

Det å skaffe nesten 40 000 godkjente underskrifter vil være en formidabel – om ikke umulig – oppgave, hevder flere småpartier​. Liberalistene påpeker at basert på deres erfaring (som bekreftes av NKP) må de da oppsøke rundt 400 000 mennesker og omtrent 10 % av Norges stemmeberettige for å få nok signaturer ettersom bare én av ti spurte faktisk tar seg bryet med å signere digitalt med BankID​, som for mange vil være avskrekkende.

– Dette er som å selge krill og mobilabonnement på gata. Det er ikke mange som stopper opp, selv om de kunne vært positive, sa partileder Arnt Rune Flekstad til Nettavisen.

Den nye valgloven «kveler småpartiene i meningsløst tullearbeid» beskriver Liberalistene i en pressemelding. Å få profesjonelle signatursamlere til å gjøre en slik jobb er dessuten også utenfor rekkevidde ettersom det vil koste flere millioner, forklarer profesjonelle ververe til iNyheter.

Av 27 partier som stilte til stortingsvalg i 2021, vil 11 partier ikke lenger få lov til å stille i 2025 med mindre de klarer det nye underskriftskravet​ – som ingen av dem tar høyde for at de får til. Partiene har dermed meldt at de trolig må legge ned arbeidet, og følgelig mister velgerne en rekke alternativer.

– Norge har nå en av de strengeste valglovene i Europa, og Stortingspartiene har systematisk flyttet makt fra velgerne til sine egne partorganisasjoner. Norsk politikk er nå et franchisesystem ala McDonald’s, der man helst bør være en filial av de etablerte for å lykkes, sier Nøtnæs fra Liberalistene, som selv vitnet i saken, til iNyheter.

Loven gjør det dessuten utfordrende å drive regionale partier med bygdelister. Loven legger nå opp til at veien til suksess (altså forenklet regelverk) er å være underbruk av de store partiene, ettersom eneste kriterium nå er Stortingsvalg på landsbasis.

Bygdelister med rent flertall må dermed ut og samle underskrifter for å «dokumentere» oppslutning – om de så sitter med ordføreren.

Dømt til døden ved byråkrati

Liberalistene – som fikk 4 520 stemmer nasjonalt i 2021 – hadde etter de gamle reglene kvalifisert til valglista i 2025 fordi de oppnådde over 500 stemmer i minst ett fylke sist valg​. Nå mangler de 480 stemmer for å kvalifisere for den nye loven. Partiet jobbet dermed i to år som kvalifisert, før dette brått ble endret med tilbakevirkende kraft da loven ble gjeldende fra 2024.

Selv om Liberalistene har fått over 5 000 stemmer ved hvert valg utenom 2021, vil dermed dette ene dårlig resultatet dømme dem til å legge ned dersom det nye kravet blir stående.

Hans Jørgen Lysglimts Johansens argumenterte i retten for at Stortingets manglende overgangsordning gjør at partier som allerede hadde begynt valgforberedelser etter gammelt regelverk, nå straffes urettferdig. Likevel valgte domstolen altså å se bort fra § 97-argumentet om tilbakevirkning og ga staten medhold i at regelendringen kunne gjelde fullt ut for valget i 2025​.

– Dommen bekrefter ikke overraskende Stortingets anledning til å vedta urimelige lover som først og fremst gavner de som allerede er inne. Rødt og MDG ville neppe overlevd om loven kom da de bygget seg opp, sier Nøtnæs til iNyheter.

Les også: Liberalistene vurderer å legge ned partiet

Kritikkverdig innføring av mindre valgfrihet

Miljøpartiet De Grønne (MDG) brukte 20 år fra sitt første valg i 1989 før de klarte å få over 5 000 stemmer nasjonalt​. Likevel stemte ironisk nok MDG selv for den nye valgloven i 2023. Faktisk ble loven banket gjennom i Stortinget enstemmig av alle de etablerte partiene​.

Nå kommer det beskyldninger om at de sittende stortingspartiene har vedtatt loven ut fra egeninteresse. Liberalistene skrev i sin reaksjon at de etablerte partiene «innskrenker demokratiet og legger opp til mindre konkurranse for seg selv.»​

Vedtakets gang i Stortinget var dessuten i seg selv kritikkverdig:

Loven ble bestemt midt på sommeren 2023, samtidig som journalister var på ferie, med lavt oppmøte i salen og med et nyhetsbilde som ironisk nok var opptatt av politiker-skandaler​. Ingen av småpartiene ble kontaktet for å veie inn på loven, utover at saken ble satt åpent på høring. Dermed var det få som fikk med seg at folkets valgfrihet og representasjon ble redusert.

Utvalget som foreslo den nye loven forsvarer det strengere kravet med henvisning til kostnader for den statlige partistøtten – altså at det er dyrt å gi støtte til mange mikropartier. Men måten partistøtten fungerer på undergraver dette argumentet, ifølge kritikerne:

Partistøtten bevilges som en fast pott som fordeles ut fra antall stemmer hvert parti får​, og er dermed en flat utgift som er størst for de store partiene. Dette er en ordning som ble endret fra å få støtte fordelt på antall medlemmer, trolig fordi det ble så mange skandaler med partier som jukset med medlemstall.

Å nekte småpartier å stille til valg vil derfor ikke spare samfunnet for penger, det bare omfordeler midlene til de store partiene. Folk som nå mister sitt partivalg blir dermed tvunget til å finansiere partier som nektet deres parti å stille til valg.

«Dette handler ikke om økonomi. Tvert imot sier de etablerte partiene selv at dette er for å hindre demokratisk deltakelse», skrev iNyheter-journalist og valgkomitémedlem i Liberalistene, Benjamin Bringsås, i en kommentar etter at valgloven ble vedtatt​

Detpåpekes at stortingspartiene lenge har ønsket å gjøre livet vanskeligere for småpartiene. Den demokratiske innskrenkingen er nemlig «et mønster og ett skritt i retning en rekke kommende restriksjoner», ifølge Bringsås, som forklarer at den nye valgloven ligner hva Liberalistenes ungdomsparti har opplevd opp igjennom årene i skolevalget der de har blitt nektet demokratisk deltakelse i skoledebattene.

– Først kvalifiserte vi, så derfor innførte de store partiene en ny grense om at ungdomspartiet må ha oppnådd minst 1 % nasjonalt i skolevalget, men da vi fikk dette så innførte de en ny grense om at det er moderpartiet som må ha oppnådd 1 % nasjonalt i valg (til tross for at det er ungdomspartiene som deltar i skolevalget), før de til å slutt endte med å bare si «nei vi vil bare ha 9 partier med» – for da var Pasientfokus på Stortinget.

Les også: Ny valglov: Stortingspartiene er antidemokratiske

Advarsel om demokratisk underskudd

Det advares nå om at Norge med dette har fått et av de strengeste systemene for valglistetilgang i den vestlige verden. Kravet om 1 % av velgermassen er svært høyt i internasjonal sammenheng – det er på det ytterste av hva Veneziakommisjonen anser som forenlig med demokratiske prinsipper​.

Konsekvensen kan bli et demokratisk underskudd der stemmer utenfor det rådende politiske spekteret ikke får muligheten til å bli hørt, at etablerte maktstrukturer ikke blir kritisert​ og at de store partiene dermed unngår konkurranse fra de som sitter utenfor forhandlingsbordet og vil en annen retning.

Det er tross alt omtrent én firedel av alle stemmeberettige som velger å ikke avgi sin stemme til det såkalte Stortingspartiet, og ytterligere har småpartiene utenfor Stortinget målt opp mot nærmere 5 prosent av de som stemmer. Det er en stor andel av befolkningen som ikke støtter det etablerte.

Velgernes valgmuligheter reduseres nå dramatisk når mindre partier forsvinner fra valglistene, og mange vil stå igjen uten et parti som representerer deres verdisyn, spesielt ettersom det er utenfor Stortinget hvor de store verdiforskjellene og systemkritkerne er.​

– Det er trist at anledningen til å delta i demokratiske prosesser uten å være helt mainstream blir begrenset så kraftig, avslutter Nøtnæs til iNyheter.

I kjølvannet av dommen i Oslo tingrett står småpartiene overfor et vanskelig valg: å kjempe en potensiell kostbar kamp mot staten og rettsvesenet – eller å forsvinne fra det norske politiske landskapet og gi etter for de demokratifiendtlige partiene som vedtok dem ulovlig. For det å samle underskrifter er alle enig i at ikke lar seg gjøre.

Benjamin Bringsås, som også er medlem i Liberalistene, har bidratt i denne saken.