Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (sp) la frem det reviderte nasjonalbudsjettet på en pressekonferanse torsdag.

I 2023 anslår regjeringen en prisvekst på 5,4 prosent i år.

Prisveksten overstiger dermed rammen fra lønnsoppgjøret på 5,2 prosent.

Regjeringen øker oljepengebruken kraftig.

Målt i prosentandel fra hele statsbudsjettet øker oljepengebruken kraftig – til 3 prosent, eller 56 milliarder oljekroner. Det er opp fra 2,7 prosent.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen sier til Børsen at det er grunn til å frykte enda høyere renter.

– Gitt at renta nå er på full fart oppover, gitt at arbeidsledigheten er svært lav og inflasjonen svært høy, burde budsjettet vært innstrammende. Nå har det blitt det motsatte, sier han til avisen.

– Budsjettet bidrar ikke til å trekke renta ned, slår han fast.

Regjeringen har også lagt til grunn at arbeidsledigheten forblir uendret på 1,8 prosent. Andreassen tror arbeidsledigheten vil stige.

– Mine anslag gir en oppgang. Men vi vil gjennom 2023 fortsatt ha blant de laveste arbeidsledighetstallene noensinne. Bedriftene går ekstremt bra, og etterspørres mer arbeidskraft enn vi har, sier han til avisen.

Vedum forsvarer oljepengebruken

Et fondsuttak på 3,0 prosent, er vesentlig høyere enn i det opprinnelige budsjettet. Finansminister Vedum begrunner økningen fra 2,5 prosent til 3 prosent på denne måten:

– Det viktige for oss har vært at vi kan kunne opprettholde aktiviteten. Om ikke ville vi måtte strammet kraftig til. Hadde vi ikke gjort denne justeringen nå, måtte vi kuttet i sykehus, politi og forsvar. Når vi justerer oljepengebruken opp, må vi se hvordan dette påvirker aktiviteten, sier Vedum under pressekonferansen hvor det reviderte statsbudsjettet legges frem.

Inflasjonstallene i Norge påvirkes av den svake kronekursen.

Kronesvekkelsen siden nyttår kan isolert sett bidra til å trekke opp konsumprisveksten med 1¼ prosentpoeng det neste året, kommer det frem i meldingen fra Finansdepartementet.

Vedum ser for seg mindre pengebruk neste år

– Den ekstraordinære situasjonen med krig i Europa har, på samme måte som under pandemien, brakt oljepengebruken opp på et høyt nivå. Hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene og risikoen for et stort fall i fondsverdien taler for at fondsuttaket i normale tider bør ligge godt under 3 pst. av fondskapitalen. Regjeringen vil ha dette som siktemål i arbeidet med budsjettet for neste år, sier finansministeren.

Prisvekst og krig koster

– At sysselsettingen har økt så mye som det har i år, var ikke ventet. Det store bildet er at vi er på et bedre sted nå. Vi står godt rustet. Men prisvekst og krig koster, sier Vedum.

 Det går i riktig retning, mener finansministeren, til tross for at prisveksten overskrider den reelle lønnsveksten på 5,2 prosent.

– Vurderingen vår er at denne vil avta. Neste år venter vi en prisvekst på 3,7 prosent. Det går i riktig retning, men dette er fremdeles en tid med høy prisvekst.

Vil bidra med 43 milliarder til Ukraina

Det kommer frem i det reviderte nasjonalbudsjettet.

«I overkant av 20 mrd. kroner av økningen i oljepengebruken kan sies å være direkte knyttet til krigen. Det omfatter det allerede vedtatte Nansen-programmet og den økte bistanden til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger, samt økte utgifter til mottak og integrering av flyktninger som følge av at det nå anslås å komme flere flyktninger fra Ukraina. Etter dette kan de totale Ukraina-relaterte utgiftene i budsjettet anslås til om lag 43 mrd. kroner», heter det i budsjettet.