Matprisene steg kraftig i april og bidro til å trekke opp den underliggende prisveksten i Norge, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå mandag.
Prisene på matvarer var 6,1 prosent høyere i april enn på samme tid i fjor. Bare fra mars til april steg matprisene med 2,8 prosent.
– Som ventet ble det en økning i tolvmånedersveksten i matprisene i april. I år kom påsketilbudene på mat og drikke i mars, mens vi i fjor fikk de fleste tilbudene i april, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
Tallene viser samtidig at prisene på alkoholfrie drikkevarer steg enda mer enn matvarene, med en oppgang på 3,9 prosent fra mars til april.
Den samlede konsumprisindeksen (KPI) steg 3,4 prosent fra april i fjor til april i år, mens den underliggende inflasjonen – KPI-JAE – økte til 3,2 prosent.
SSB peker på at det særlig var matprisene som bidro til at den underliggende prisveksten igjen tok seg opp i april.
Samtidig bidro lavere drivstoffpriser og svakere strømprisvekst til å dempe den samlede inflasjonen. Prisene på drivstoff og smøremidler falt 10,6 prosent fra mars til april etter kutt i drivstoffavgiftene fra 1. april.
Flybilletter trakk også prisveksten ned. Prisene på flyreiser var 12,8 prosent lavere enn på samme tid i fjor, blant annet fordi påsken falt i april i 2025.
Faktaboks: Slik er nordmenns kjøpekraft svekket
Prisene har løpt fra mange husholdninger de siste årene. Fra 2021 til 2025 steg konsumprisindeksen fra 84,3 til 100,0 i SSBs nye indeksserie. Det betyr at det generelle prisnivået økte med rundt 18,6 prosent på fire år.
Særlig 2022 og 2023 ble tunge år. Teknisk beregningsutvalg skriver at høy prisvekst ga reallønnsnedgang på henholdsvis 1,4 prosent i 2022 og 0,3 prosent i 2023. Først i 2024 kom reallønnen tydelig opp igjen, med en vekst på 2,4 prosent.
I 2025 fortsatte bedringen. SSB viser at husholdningenes disponible realinntekt økte med 3,2 prosent, etter en økning på 2,7 prosent i 2024. Det betyr at kjøpekraften samlet sett har begynt å hente seg inn etter to svake år.
Men for vanlige familier merkes smellen fortsatt. Prisnivået er ikke tilbake der det var. Matvarer og alkoholfrie drikkevarer var i april 2026 hele 6,6 prosent dyrere enn ett år tidligere. Forsikring og finansielle tjenester steg 8,2 prosent på ett år. Når nødvendige utgifter øker mer enn mange andre varer, oppleves økonomien strammere selv om lønningene igjen stiger.
Analyse: Tallene viser ikke et sammenhengende kjøpekraftfall helt frem til i dag, men et kraftig prissjokk som traff husholdningene i 2022 og 2023. Reallønnen har senere hentet inn noe av tapet, men mange nordmenn lever fortsatt med et permanent høyere kostnadsnivå. Det er derfor fullt mulig at statistikken viser bedring, samtidig som mange husholdninger opplever at hverdagsøkonomien fortsatt er svekket.
Kilder: Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks, oppdatert 11. mai 2026; SSBs nasjonalregnskap for husholdningenes disponible realinntekt, publisert 4. mars 2026; Teknisk beregningsutvalg/NOU 2025:4 og NOU 2026:5.