KrFUs leder, Hadle Rasmus Bjuland, og Maja Solerød, styreleder i Humanistisk Ungdom, er uenige om kristendommens rolle i Norge. Det pågår nå full ordkrig i meningsinnleggene i Vårt Land.

– Norge er unikt på grunn av mangfold, ikke kristendom. Å øke andelen kristendom i KRLE faget vil bety at andre deler vil bli redusert eller fjernes helt, som er å gå baklengs inn i historien, skriver Solerød i et innlegg i VL den 6. juni.

Dette skriver hun etter at KrFU-lederen foreslo at 75 prosent av KRLE-faget skal fokusere på kristendommen.

I et motsvar fra Bjuland mener han at det er klart at de moderne norske verdiene stammer fra kristendommen:

– For menneskeverdet er ikke en naturgitt sannhet. I førkristen tid tok man tvert om for gitt at mennesker hadde ulik verdi. Så kom Kristus med et budskap om likeverd og nestekjærlighet for alle, fordi alle mennesker var Guds barn, av samme familie, skriver han.

Dette er Solerød ikke helt enig i:

– Bjuland har til dels rett i at det er de kristne verdiene vi historisk sett har samlet oss rundt og vært sentral i å skape vår kulturarv. Men det er også mange flere verdier, både eldre og nyere som er like viktig for det som har blitt den norske kulturarven i dag. Kulturarvene påvirkes blant annet av kulturlivet og kunsten, av fagforeninger og frivilligheten, skriver lederen for Humanistisk ungdom.

– Kulturarven etter fritenkerne har lært nordmenn å utfordre autoriteter og oppfordre til kritisk og vitenskapelig tenkning for å løse samfunnets problemer. Og den kristne kulturarven har vært viktig for utviklingen av sekularisme, samvittighet, ideen om moralsk likhet, verdier og tradisjoner, fortsetter hun.

Men Hadle Rasmus Bjuland står fast ved sitt syn. Han mener det er klart at menneskerettighetene har sitt utspring i et kristent verdigrunnlag.

– Under «Den første europeiske revolusjon» på 1000- og 1100-tallet ble prinsippene i romersk lov om ulikheter som noe naturgitt, i kirkeretten erstattet med likhet for loven, basert på nestekjærlighetsbudet og at alle mennesker var like overfor Gud, skriver han.

Bjuland forteller videre om hvordan kirkerettsjurister utviklet disse tankene til menneskerettigheter på 1200-tallet, samtidig som sekularismen begynte å ta form.

– Da kristendommen kom til Norge opplevde også vi overgangen fra et maktsamfunn til et rettssamfunn: Mektige menns makt over kvinner, fattige og treller ble redusert, fordi makt ikke lenger var rett, rett hadde med Guds vilje å gjøre, skriver KrFu lederen avslutningsvis.

Han påpeker at den kristne kulturarven nesten er helt borte fra KRLE-faget, og at den må tilbake for å bevare vårt verdigrunnlag. Solerød, derimot, mener at en mer variert, sammensatt og nyansert RLE-undervisning er viktig for å opprettholde demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter.