Dette er et ekstern innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi skal spise larver og insekter, og dyrene våre får tilsatt metanhemmere i fôret. Dette høres ut som noe fra en science fiction-film, men det er faktisk virkelighet – og det skjer nå. Uten at vi kjenner de langsiktige konsekvensene for verken mennesker, dyr eller natur. Hva slags vei er det vi legger ut på?

Den 16. juni skal Stortinget stemme over forslaget om at stoffet Bovaer, en metanhemmer, skal bli obligatorisk i fôret til norske drøvtyggere – altså kyr og sau. Målet er å redusere utslipp av metangass, som er en potent klimagass. Dette skjer etter press fra EU og som en del av Norges forpliktelser i klimaavtaler som Parisavtalen og Global Methane Pledge. Norge har sagt ja til å bidra med 14 milliarder kroner til klimaarbeid i utviklingsland innen 2026. 14 000 millioner!

Måten Bovaer benyttes på skaper uro. Bovaer er en kjemisk løsning uten langtidserfaring. Rapportene fra Danmark, som har brukt stoffet i større skala, viser blant annet nedsatt dyrehelse. Likevel ser vi nå en politisk vilje til å haste det gjennom i Norge. Det fremstår som en teknisk «lappeteknikk» – ikke som en bærekraftig løsning for landbruket eller naturen.

Samtidig godkjennes nå insekter som mat for mennesker. EU har åpnet for at insekter kan brukes i blant annet proteinbarer, kjeks og kjøtterstatninger – og Norge følger etter. Dette er ikke noe folk har bedt om, men noe vi blir pålagt gjennom EØS-avtalen. Insektene avles fram i store fabrikker, fôres med spesialutviklet mat og serveres deretter til oss, under påskudd om at dette er klimavennlig og bærekraftig.

Det er ikke vanskelig å forstå hvordan vi har kommet hit. Klimaet er blitt viktigere enn innbyggernes helse og griper om seg i alle livets faser. Fra å spise naturlige råvarer fra norsk jord, skal vi nå spise ultraprosessert mat og insekter – produsert i industrielle systemer vi knapt vet noe om. Dette er en matpolitikk som ikke ivaretar hensyn til helse, tradisjon eller det norske landbrukets særpreg.

Vi vet at kosthold har stor betydning for god helse. Samtidig ser vi økende forekomst av livsstilssykdommer i befolkningen. Er det virkelig klokt å øke mengden kunstig fremstilt og sterkt bearbeidet mat i kostholdet vårt nå?

Norge er et land med store utmarksområder som egner seg utmerket for beitedyr. Vi har unike fortrinn innenfor bærekraftig kjøtt- og melkeproduksjon. Vi burde bruke dette som en styrke, ikke svekke det til fordel for EU-direktiver og løsninger som fratar oss matvareuavhengighet og nasjonal kontroll.

Det virker som vi har glemt sunn fornuft. Det er som om vi lever i et bakvendtland der vi lar byråkrater og teknokrater langt unna bestemme hva som er riktig – uten å stille spørsmål ved konsekvensene.

Vi i Konservativt vil ikke stille oss bak denne utviklingen. Vi ønsker en matpolitikk som setter menneskers helse, dyrevelferd og nasjonal suverenitet først. Vi vil ha mat som er helsefremmende, produsert i Norge, av norske bønder, på naturens og kroppens premisser. Det er på tide å ta tilbake kontrollen – og fornuften.

Vi vil tilbake til sunn fornuft.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Stortinget i ferd med å vedta neste fase av EUs fornybardirektiv – Motvind Norge med varsku (+)