Antallet medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (DNK) har nådd rekordhøye nivåer. Muslimske trossamfunn er blant de som har hatt størst vekst siden i fjor.

Mens medlemstallet i DNK har sunket med mer enn 20 000 siden i fjor, med 15 000 utmeldelser, har trossamfunnene utenom statskirken vokst med nesten 18 000. Omtrent 40 prosent av disse, det vil si rundt 7 000, tilhører muslimske trossamfunn, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Dette til tross for at muslimer utgjør bare fire prosent av befolkningen. Siden 2006 har den muslimske befolkningen økt fra 72 000 til 200 000, en vekst på cirka 270 prosent.

Likevel utgjør kristne mer enn 90 prosent av alle som er tilknyttet trossamfunn i Norge, selv om medlemskapet i DNK kun omfatter rundt 60 prosent av befolkningen.

– Muslimske trossamfunn har i mange år vært flinke til å bruke ulike plattformer for å nå ut både gjennom menighetsarbeid, sosiale medier og fellesskapsbygging. Mange mennesker, særlig unge, søker tilhørighet og mening i en tid som oppleves usikker. Religion kan tilby nettopp det, skriver Sarah Gaulin, leder for LIM, til Subjekt.

LIM (Likestilling, integrering, mangfold) er en ikke-statlig organisasjon som jobber for å fremme innvandrernes deltakelse, tillit og tilhørighet i det norske samfunnet.

– Vi ser også en synlig økning i konvertitter og profilerte personer på sosiale medier som deler sin trosreise. Dette skaper ofte en slags smitteeffekt, der det å konvertere eller bli mer praktiserende blir mer tilgjengelig. Og for noen, trendy, sier hun videre til kulturavisen.

Den største økningen finner man imidlertid blant ikke-religiøse samfunn. Siden 2020 har Human-Etisk Forbund og Humanistene vokst med hele 48 prosent, og består i dag av 150 000 medlemmer.