Kronekollapsen: Hva vil skje i norsk transportbransje?

Avatar photo
Roger Larsen
Nestleder, INP
Publisert 11. august 2024 | 12:27

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Fremtiden er usikker, og vi vil mangle sjåfører når det ikke lenger er lønnsomt for gjestearbeidere å jobbe i Norge.

En svak krone som følge av at stor usikkerhet skaper problemer for norske arbeidsplasser. Investorene blir usikre og frykter kjøp av norsk valuta – og da minsker verdien. Om dette vedvarer, vil vi igjen kunne se renteøkninger og stadig dyrere levekostnader.

Norges Bank snakker om at det fortsatt er lav arbeidsledighet og av den grunn kan de stramme renteskruen litt til. Vi trenger en regjering som legger til rette for at folk igjen skal få tillit til investeringer i Norge.

For mange norske bedrifter er dette katastrofalt da kronen nå er så svak at gjestearbeidere som har jobbet i Norge ikke lenger ønsker det arbeidet. Når kronen er så svak og det er økte lønninger i arbeidernes hjemland, reiser de hjem igjen, og velger bort sin arbeidsplass i Norge. Mange vil mene at dette er greit, men i for eksempel transportbransjen kan dette ganske fort føre til store problemer.

Det vil bli manko på sjåfører meget raskt, og det er problemer med å få utdannet nye på kort sikt. Følgene av dette vil komme raskt og det vil bli vanskelig med frakt av varer.

I tillegg er storbilførerkort blitt så dyrt at mange ikke har mulighet til å ta et slikt førerkort. For et førerkort på klasse CE er kostnaden fort kr 100 000,- med gebyrer, teori og praksis.

Kostnadene ved å drifte en storbilskole er så store at de høye prisene er en nødvendighet for at skolene skal overleve. Med økningen i dieselpris er dette alene blitt en stor kostnad for kjøreskolene. Det kommer også stadige nye krav til kjøreskolene som påfører ekstra kostnader. I en skolelastebil klasse C kreves nå ekstra sete som betyr at seng må fjernes og det må settes inn godkjent sete med belter til store kostnader (ca. kr 100 000.-). Stadig større og nye krav til obligatorisk opplæring fører også til høyere kostnader for den enkelte som skal ta førerkort.

Som følge av EØS-avtalen innførte også Norge krav til obligatorisk grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører, noe som i seg selv har blitt en stor kostnad for de som skal ta førerkort. Prisene variere sikkert noe, men for en som skal ta førerkort første gang, blir prisen fort kr 35 000,- bare for denne delen av førerkortet. I seg selv en helt egen del i opplæringen.

For de som allerede har førerkort er det krav om 35 timers kurs hvert femte år til en høy kostnad for transportbedriftene. Enkelte transporteiere forteller at å ha en sjåfør på kurs i en uke, fort kan koste opp mot kr 100 000,-. I disse tallene ligger kurspris, lønn til sjåfør som er på kurs og tapt innkjørt den uken sjåføren er på kurs.

Om en bedrift da har 20 sjåfører som skal ha kurs i hver femte års periode, forteller dette om høye kostnader som igjen fører til større kostnader for kundene. Industri- og næringspartiet mener det bør gjøres noe med kravene til yrkessjåfør-opplæringen. Om kravene ikke helt fjernes, bør de minst reduseres ned til to dager.

Enda en utfordring er utdanning av nye trafikklærere på storbil. For mange som er etablert som storbilsjåfører vil en utdannelse kreve mye av den enkelte, og mange gode folk som kunne blitt gode trafikklærere, har rett og slett ikke mulighet. Trafikklærerutdanningen er blitt en universitetsutdanning som krever at du må ha videregående skole før du søker. Det er mulighet for å søke med realkompetanse, men spørsmålet er om du kommer inn. Skolen ligger i Stjørdal og er 2-årig med tilleggstid for storbildelen. For mange er det vanskelig å gå fra sin daglige jobb som yrkessjåfør inn i en universitetsutdannelse. Mange har etablert seg med familie og hjem som gjør det vanskelig å bo borte i nesten 2,5 år. I tillegg vet jeg mange får det tungt når oppgave- oppsett nærmest betyr mer enn gode kunnskaper.     

Summen av alt dette gjør at transport kan stadig bli vanskeligere i tiden som kommer. Vi trenger en endring. Vi trenger arbeidsfolk på Stortinget som ser problemet og kan tenke konsekvenspolitikk. Det gjør Industri- og næringspartiet.  Vi må se fremover. Etter 40 år som trafikklærer og instruktør YSK har jeg sett problemet også fra den siden.

Om vi ikke gjør noe nå, vil problemene komme fort. Som en bedriftseier sa, «Jeg mister folk».

mest lest