Noen bør stå fram og ta ansvaret.
Kriminalitet er svenskenes største bekymring. Opp fra fire prosent i 2014 til 41 prosent nå. En artikkel i NRK beskriver den svenske tragedien tilsynelatende utfyllende nok. Politiet har 61 utpekte områder. Kriminaliteten florerer og i gjengene er det en streng taushetskultur. Ungdom under 18 år brukes til drap fordi maksimumsstraffen er fire år.
Et av NRKs intervjuobjekter sier det som skjer er et resultat av en politikk ført over 20-30-40 år. En annen sier det i beste fall vil ta 25 år, en hel generasjon, å rydde opp. Det hevdes å være integrasjonspolitikken som har feilet.
Men hvorfor må man integrere? Det nevner ikke NRK og det er fortsatt påfallende fraværende fra det meste av den «aksepterte» diskusjonen i Norge. Men i Sverige har Sverigedemokraterna ikke skydd temaet: Det skyldes innvandring.
Innvandring er årsaken til at det oppstår et behov for å integrere. Det har kommet hundretusenvis av mennesker uten kjennskap til svensk språk eller kultur. De har kommet uten penger.
Det er en naiv og korttenkt ideologi som har forårsaket dette uføret. En manglende evne til å forestille seg konsekvenser og til å lære fra de utfordringer som etnisk og religiøst heterogene samfunn i andre deler av verden har.
Men det er heller ikke bare uskyldig og naiv godhet de mest aktive av godhetsapostlene i Sverige som i Norge kan påberope seg. For i deres politiske kamp for å åpne grensene og velferdsstaten for asylsøkere og migranter har de bekjempet kritikere og innvandringsskeptikere med skjellsord og stigma og kalt dem rasister, fremmedfiendtlige, brune og nazister. Så dette er ikke bare et spørsmål om de gode mot de onde.
Les også: NRK Urix dekker Sverige: En studie i journalistisk demens
Det er vanskelige å kreve av enkeltmennesker at de skal gå offentlig ut og be om unnskyldning for sin egen rolle i debattene. Men med de politiske partiene stiller det seg annerledes. For de mange utfordringene som den høye innvandringen har ført til, har blitt gjennomført av et stadig politisk flertall. Befolkningen har aldri blitt spurt direkte.
Et annet sett institusjoner som burde be om unnskyldning er de fleste mediene. For de har latt godhetsapostlenes grunne slagord og påstander få dominere i spaltene og mediene har aktivt stigmatisert de som har forsøkt å advare. Det gjelder så vel mediene i Sverige som i Norge.
For tiden foregår det et oppgjør med energipolitikken som er ført i Norge og Europa. Politikere blir forholdt uttalelser og beslutninger de en gang fattet. Fremskrittspartiet har endog gått ut og beklaget sin egen rolle i deler av politikken.
Jeg tror svenskene spesielt, men også vi her i Norge, som samfunn hadde hatt godt av et liknende «oppgjør» med fortidens innvandringspolitikk. For dets konsekvenser kommer til å følge landene våre i uoverskuelig fremtid.