Professor Jonas Kristiansen Nøland ved NTNU mener kjernekraft kommer best ut økonomisk når man ikke bare ser på kostnaden ved å produsere strømmen, men også regner inn kostnadene for strømnett, reservekapasitet og behovet for kraft når forbruket er på sitt høyeste.
I en podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness og Jonny Hesthammer, direktør i Norsk Kjernekraft, sier Nøland at mye av dagens energidebatt bygger på sammenligninger som ikke tar hensyn til hva ulike kraftformer faktisk koster for kraftsystemet som helhet.
Han er nå ute med tall i en rapport på NTNU.
Med nett og reserve i regnestykket:
Kjernekraft: 158 øre/kWh
Vindkraft på land: 183 øre/kWh
Flytende havvind: 303 øre/kWh
– Det jeg egentlig tar høyde for, er at skal du få et godt energisystem, så handler det ikke bare om å putte energi inn i systemet. Du må også putte effekt inn i systemet, sier Nøland.
Nøland er professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU. Han sier beregningene bygger på arbeid han har gjort over flere år, blant annet i forbindelse med analyser av systemkostnader for FNs økonomiske kommisjon for Europa.
Mener LCOE gir et for enkelt bilde
Når kostnadene ved ulike kraftformer sammenlignes, brukes ofte såkalt LCOE – «levelized cost of electricity». Det er i hovedsak et mål på hva det koster et kraftverk å produsere strøm over levetiden.
Nølands poeng er at dette ikke nødvendigvis forteller hva kraften koster samfunnet når den først skal inngå i et fungerende energisystem.
For vindkraft kan det blant annet være nødvendig å bygge ut mer strømnett og sørge for reservekapasitet når det blåser lite. Nøland peker på at vindkraften kan levere lite i timene der strømforbruket er høyest, og at vannkraft eller andre regulerbare kraftkilder derfor må kunne ta over.
Hesthammer beskriver Nølands modell som en utvidelse av de tradisjonelle produksjonskostnadene.
I tillegg til selve produksjonskostnaden legger Nøland inn det han omtaler som profilkostnader, kostnader knyttet til reservekapasitet og kostnader til strømnettet.
– Hva koster strømmen å få til sluttbrukeren når du ser på hele totaliteten? spør Hesthammer.
Han mener dette gir et helt annet bilde enn dersom man bare vurderer hva selve vindparken eller kjernekraftverket koster å bygge og drive.
Vindkraft trenger mer nett
Nøland peker spesielt på kostnadene ved nettutbygging.
Han viser til beregninger der utbygging av strømnettet anslås til rundt 8000 kroner per kilowatt kapasitet. Forskjellen, mener han, er at et kjernekraftverk kan utnytte denne kapasiteten store deler av tiden fordi kraftverket kan produsere kontinuerlig.
Vindkraft produserer derimot langt mindre enn maksimal kapasitet i gjennomsnitt.
– Vindkraften produserer i snitt bare rundt en tredjedel av nettilkoblingskapasiteten. Så bare det vil drive kostnaden opp med en faktor på to til tre, sier Nøland.
I tillegg kommer behovet for regulerbar kraft når vinden uteblir.
Nøland viser til planlagte oppgraderinger av norske vannkraftverk og anslår kostnaden for økt effekt til rundt 13.000–14.000 kroner per kilowatt. Han mener slike investeringer må regnes inn dersom vindkraft og kjernekraft skal sammenlignes på samme grunnlag.
– Man må kunne sammenligne vindkraft og kjernekraft som epler mot epler, i stedet for epler mot pærer, sier han.
Havvind kommer svært dyrt ut
Flytende havvind kommer spesielt dårlig ut i Nølands beregninger.
Med utgangspunkt i NVE-tall sier han at han kommer frem til en gjennomsnittlig produksjonskostnad på rundt 213 øre per kilowattime for teknologiene NVE ser for seg brukt til norske havvindambisjoner.
– Da kommer jeg med NVE sine tall til 213 øre bare å produsere, sier han.
Nøland hevder at dette nivået er høyere enn selv svært kostbar kjernekraft.
Hesthammer peker samtidig på at nyere europeiske kontrakter for havvind i enkelte tilfeller ligger enda høyere enn NVE-estimatene. Nøland sier NVEs mellomanslag etter hans syn kan være optimistiske sammenlignet med kostnadene i prosjektene som faktisk realiseres.
Tviler på store kostnadsfall
Et sentralt argument for satsingen på havvind har vært at teknologien vil bli billigere etter hvert som den bygges ut.
Nøland er skeptisk til dette. Han mener det ikke finnes godt grunnlag for å anta at kostnadene vil falle dramatisk fremover.
– Hvis vi ser på dataene både for vindkraft på land og for havvind, så er det ingen evidens for at det er noen læring på disse teknologiene, sier han.
Han mener mye av kostnadsreduksjonen man historisk har sett innen vindkraft, skyldes at turbinene er blitt stadig større. Større turbiner gjør det mulig å produsere mer kraft fra hver installasjon.
Men denne utviklingen kan ikke fortsette uten grenser, mener professoren.
På land peker han på at turbiner allerede kan være rundt 200 meter høye. Til havs arbeides det med turbiner på 15, 20 og 25 megawatt, men også der vil fysiske og tekniske begrensninger etter hvert sette en grense.
– Når vi når et tak på hvor store turbiner vi kan bygge, er ikke lenger fremtiden like lys som mange ønsker å tro, sier Nøland.
Kritiserer kjernekraftutvalgets sammenligning
Hesthammer mener Nølands analyse utfordrer en sentral premiss i rapporten fra kjernekraftutvalget.
Han mener utvalget i for stor grad har konsentrert seg om hva det koster en utbygger å produsere kraft fra de ulike teknologiene, og i for liten grad om kostnadene de påfører resten av kraftsystemet.
– De har gjort den fundamentale feilen å bare se på kostnadene for utbyggerne uten å ta med hva det koster for samfunnet og sluttbrukerne, sier Hesthammer.
Kritikken fra kjernekraftmotstandere har blant annet vært at nye kjernekraftverk vil være dyre og kreve betydelig offentlig støtte.
Nøland mener den diskusjonen blir ufullstendig dersom kostnadene ved alternativene ikke behandles på samme måte.
Han peker på at nettutbygging ikke finansieres gjennom et ordinært marked på samme måte som selve kraftproduksjonen.
– Det er et marked for kraftproduksjon i Norge, men det er ikke noe marked for nettutbygging i Norge. Det er ren sosialisering av kostnader, sier han.
Det betyr, ifølge Nøland, at en vindkraftutbygging kan være lønnsom for utbyggeren selv om den samtidig utløser store kostnader andre steder i kraftsystemet.
Fornybar Norge kritisk
Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge har ifølge samtalen reagert på Nølands konklusjoner og vist til at de står i motsetning til kjernekraftutvalgets vurderinger og andre analyser.
Nøland mener kritikken bommer på hovedpoenget.
– Målet med denne rapporten er å vise hvor viktig det er å bry seg om de skjulte kostnadene, sier han.
Han mener det ikke er overraskende at konklusjonen blir annerledes dersom man stiller et annet spørsmål enn tradisjonelle LCOE-analyser gjør.
Hesthammer viser samtidig til uttalelser fra NVE-seksjonssjef Magnus Buvik, som forsvarer produksjonskostnad som en anerkjent metodikk, men også påpeker at slike beregninger ikke er ment å gi det fulle bildet av alle direkte og indirekte kostnader ved ny kraftproduksjon.
– Hele totaliteten må med
For Nøland er hovedpoenget at norsk energipolitikk bør ta utgangspunkt i hvor mye ulike kraftsystemer faktisk koster samfunnet – ikke bare hvilken teknologi som kan vise til den laveste produksjonskostnaden isolert sett.
Vindkraft kan være relativt billig å produsere når det blåser, men dersom det samtidig må bygges mer nett, oppgraderes vannkraft og holdes reservekapasitet tilgjengelig, mener han disse kostnadene må inn i regnestykket.
Kjernekraft har på sin side høye investeringskostnader, men Nøland mener teknologien kommer langt bedre ut når evnen til å produsere kontinuerlig og utnytte nettet effektivt tas med.
Det er denne forskjellen som gjør at han ender med motsatt konklusjon av mange tidligere sammenligninger:
Når hele kraftsystemet regnes med, mener NTNU-professoren at kjernekraft kan være det billigste alternativet.