Unge i Norge er mer skeptiske til bistand sammenlignet med eldre generasjoner.

Blant unge mellom 18 og 24 år oppgir 63 prosent at de er positive til bistand. Andelen stiger til 70 prosent i aldersgruppen 25–34 år, og holder seg på omtrent samme nivå frem til 66-årsalderen. I aldersgruppen over 67 år er hele 83 prosent positive til bistand.

Tallen kommer frem i en undersøkelse fra Respons Analyse for Misjonsalliansen.

Dan Banik, professor i statsvitenskap og forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, mener skepsisen blant unge skyldes en endring i retorikken rundt bistand.

– Både i USA, England, Norge og resten av Europa har mediebildet blitt dominert av idéen om at bistand fører til sløsing. Slik blir bistand i sin helhet omtalt som noe som må bekjempes, sier Banik til Vårt Land.

Norge er i dag det eneste landet i OECD som fortsatt bruker én prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) på bistand. FNs mål er 0,7 prosent. I 2024 utgjorde norsk bistand 55,7 milliarder kroner.

Undersøkelsen viser også tydelige forskjeller mellom kjønn og utdanningsnivå. Mens 78 prosent av kvinner sier de er positive til bistand, gjelder det samme for 67 prosent av menn.

Blant personer med universitets- eller høyskoleutdanning er støtten 80 prosent, mens den ligger på 60 prosent for personer med yrkesfag eller fullført videregående opplæring.