Politiet mottok 982 klager fra publikum i fjor. Det var flere enn de to foregående årene, men av 879 ferdigbehandlede saker fant politiet grunnlag for kritikk i bare 44.
Det kommer fram i Politidirektoratets oversikt over publikumsklager i 2025, som ble offentliggjort tirsdag.
De 982 klagene var flere enn i både 2023 og 2024, men færre enn i 2021 og 2022. Klagesakene dreide seg hovedsakelig om politiets opptreden og saksbehandling eller service.
Av de 879 klagene som ble behandlet i løpet av året, endte 44 med «grunnlag for kritikk». Det tilsvarer fem prosent og er en lavere andel enn i de foregående årene.
Politiet opplyser at dette blant annet kan dreie seg om brudd på instrukser eller rutiner, eller at en tjenesteperson ikke har opptrådt slik det forventes av en politiansatt.
Én diskrimineringssak ga kritikk
I 29 av klagene ble diskriminering anført. Bare én av disse endte med at det ble funnet grunnlag for kritikk.
Ytterligere 165 saker ble kategorisert som «uheldig, men ikke grunnlag for kritikk». Det innebærer at politiet anerkjenner at klageren hadde grunn til å reagere, men uten at de involverte kan kritiseres personlig.
Politidirektoratet behandlet selv 58 klagesaker og fant grunnlag for kritikk i fire.
Samtidig gikk behandlingstiden ned. Gjennomsnittet var 31 dager, omtrent på nivå med målsettingen om at publikumsklager normalt skal være ferdigbehandlet innen én måned.
– En kilde til å identifisere feil
Politidirektoratet mener klagene kan brukes til å forbedre politiets arbeid, også når konklusjonen er at det ikke finnes grunnlag for kritikk.
Rapporten peker særlig på opptreden og kommunikasjon i møtet med publikum som områder der klagesakene kan gi læring.
– Gjennom klageordningen har politiet en kilde til å identifisere feil og uheldige praksis. Men selv om tjenesteutførselen rent objektivt ikke anses kritikkverdig, kan klagen gi innspill for god faglig utvikling, sier avdelingsdirektør Bjørn Vandvik i Politidirektoratet.
Han mener derfor klagene kan ha verdi utover spørsmålet om den enkelte polititjenestepersonen har gjort noe kritikkverdig.
– Klager er derfor ofte viktig for erfaringslæring, sier Vandvik.