Den danske økonomen Bjørn Lomborg retter skarp kritikk mot FN-toppmøtet om klima i en kronikk i New York Post. Lomborg hevder at møtet, som denne uken avholdes i Aserbajdsjan, hovedsakelig handler om å presse Vesten for penger under dekke av klimainnsats.

«Man må frigjøre seg fra illusjonen om at internasjonal klimapolitikk handler om miljø. I realiteten fordeler vi verdens rikdom gjennom klimapolitikk,» skriver Lomborg og siterer FN-økonomen Ottmar Edenhofer.

Ifølge Lomborg er det en grunnleggende konflikt mellom rike og fattige land i klimaspørsmålet. Mens velstående nasjoner ønsker å kutte utslipp, prioriterer utviklingsland økonomisk vekst – en vekst som ofte er avhengig av fossile brensler. For å få utviklingsland til å redusere utslipp, har Vesten i to tiår tilbudt økonomiske overføringer.

Lomborg trekker fram Hillary Clintons løfte fra 2009 om å gi 100 milliarder dollar årlig i støtte til utviklingsland, men påpeker at midlene aldri ble levert. «Det meste av pengene ble bare omdefinert bistand og ofte feilmerket,» skriver han.

Nå krever utviklingsland langt mer, ifølge Lomborg. «India alene har uttalt at de trenger 100 milliarder dollar årlig for sin overgang. I år har Kina, India, Brasil og Sør-Afrika sammen krevd at rike nasjoner må øke finansieringen fra milliarder til billioner,» skriver han.

Lomborg kritiserer også rebranding-strategien der værrelaterte katastrofer, som flom og orkaner, kobles til vestlige utslipp for å rettferdiggjøre krav om erstatning. Han avviser denne tilnærmingen som feilslått og viser til at værrelaterte skader som andel av global BNP har falt siden 1990, og at dødsfall som følge av slike katastrofer har stupt.

Han er også skeptisk til praktiske aspekter ved slike enorme pengeoverføringer. «Dette vil bli uoverkommelig dyrt for Vesten. Kravet tilsvarer en kostnad på over 1000 dollar fra hver person i rike land – hvert år, i overskuelig fremtid,» skriver han, og legger til at slike summer neppe vil få støtte fra velgere.

Lomborg advarer også mot korrupsjon og feilprioritering av midlene. «Selv om pengene kunne skaffes, er det høyst tvilsomt at billioner vil gå til verdens fattige i stedet for pompøse prestisjeprosjekter eller sveitsiske bankkontoer,» hevder han.

I stedet etterlyser Lomborg en annen tilnærming til klimautfordringene. «Regjeringer bør fokusere på å bruke mye mindre, men mye mer effektivt, ved å investere i innovasjon,» skriver han. Han foreslår å satse på forskning og utvikling av lavutslippsenergi for å gjøre grønn energi billigere enn fossile brensler, noe som kan drive overgangen i både rike og fattige land.

Lomborg avslutter med å uttrykke frustrasjon over retningen klimamøtene har tatt: «Dessverre har den globale klimaprocessen mistet veien. Fokus denne uken vil heller ligge på enorme overføringer av rikdom, noe som aldri kom til å skje – og nå er fullstendig urealistisk.»