– Frykten på Harvard eksisterer mest i mediene

Etter tre måneder ved Harvard ser professorene Sverre Urnes Johnson og Miriam Sinkerud Johnson et helt annet bilde enn det norske medier har tegnet av USA og universitetet.

«Kontrasten mellom medienes narrativ og hverdagen på campus reiser viktige spørsmål om hvordan frykt spres og perspektiver skifter,» skriver de to i et innlegg i Aftenposten.

De beskriver hvordan de, som gjesteforskere med tre barn, ble advart mot å reise til USA da mediene malte et bilde av «et Harvard og USA i krise».

– Familie og kolleger ble urolige på våre vegne. Som gjesteforskere ble vi advart om at vi kunne få problemer med innreise til USA. PC og mobil ville mest sannsynlig bli skannet. Vi måtte forberede oss på «second inspection» – kanskje til og med å bli sendt hjem – med tre barn og 11 kofferter, skriver de.

Ifølge Johnson og Johnson ble de bombardert med historier om forskere som ble stoppet ved grensen.

Men da de kom frem, fant de et annet Harvard enn det de var blitt forespeilet.

«Etter tre måneder ved Harvard ser vi et annet bilde enn mediene tegner. Livet på campus går sin vante gang. Her ferdes studenter og universitetsansatte fra hele verden. På campus sitter transpersoner og drikker kaffe – tilsynelatende uten noen risiko.»

De erkjenner at det finnes uro og protester, men mener at frykten er blitt forstørret av mediene.

«Det demonstreres ukentlig mot Trump-administrasjonen her i USA. Flere forskere har mistet midler. Noen har mistet jobben. Men kontrasten mellom medienes narrativ og hverdagen på campus reiser viktige spørsmål om hvordan frykt spres og perspektiver skifter.»

– Frykt smitter

De to forskerne bruker psykologisk teori til å forklare hvordan et dominerende narrativ får grobunn.

– Frykt er en av menneskets sterkeste drivkrefter. Den beskytter oss når vi står overfor reell fare, men kan lamme når den generaliseres.

De beskriver hvordan frykt og bekymring ofte forsterkes gjennom såkalt tilgjengelighetsheuristikk – at mennesker overvurderer risikoen for hendelser de stadig hører om.

– Når negative og dramatiske hendelser gjentas, vokser følelsen av fare, selv om den faktiske risikoen er uendret. Resultatet er kollektiv smitte: Frykt og bekymring spres mellom mennesker.

De mener mediene spiller en sentral rolle i denne dynamikken.

– Når historier om trusler og kriser gjentas, begynner vi å oppleve verden som farligere enn den er. Når mange uttrykker uro, og mediene gir uroen visuell tyngde, forsterkes vår egen opplevelse av frykt. Det blir en slags kollektiv forsterkning av frykt.

Konsekvensen, skriver de, er at perspektivet går tapt.

– Frykten vokser seg større og oppleves sterkere enn virkeligheten tilsier.

– En stille normalitet

Til slutt beskriver de møtet med USA som langt mer ordinært enn forventet.

– Tilbake på Harvard, hvor universitetslivet syder og koker, blir vi hver dag minnet om at livet her er langt mer normalt enn mange forestiller seg. Hverdagen formes av menneskene som lever sitt liv her – en stille normalitet midt i politisk uro, langt fra det bildet mange får inntrykk av hjemme i Norge.

Og innreisen som mange hadde advart dem mot, ble udramatisk:

– «So you are here to work at Harvard?» spurte grensekontrolløren. «Yes», svarte vi, forberedt på det verste. Han nikket: «Welcome to the United States of America!»