Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Når Arbeiderpartiet nå tidvis ligger nærmere 10-tallet enn 20-tallet, så får vi en innbitt debatt og mye synsing om partiets ledelse og dennes betydning for nedgangen. Men arbeiderpartienes/sosialdemokratiets tilbakegang i hele Europa er en del av det store bildet, og det er pussig hvordan kommentariatet unngår å ta opp dette som tema i sin fulle bredde.

Tidsånden har endret seg, historiens hjul har rullet videre og sosialdemokratiet slik som vi kjente det er blitt historie. Derom vil det skrives mange bøker. Så kommer partiledelsens medvirkning til tilbakegangen som et utfyllende element, men det er ikke på noen måte hele forklaringen på tilbakegangen for Det kgl. norske arbeiderparti.

For et par generasjoner siden ble AP ledet av folk som nøt stor respekt, også hos mange som stod dem ideologisk fjernt. De manglet ofte akademisk utdannelse, men de var godt utstyrt med sunn fornuft og mye livserfaring, og alle skjønte at de hadde et land å bygge.

De var ikke ute på noen ego-trip. Nå er det masse akademisk utdannelse (noe av det tiltusket, riktignok), men lite sunn fornuft, svært lite livserfaring og mye ego-tripping. Og bare det at hele APs sentralstyre alle sammen har en inntekt på over 1 mill. kroner i året er jo alene nok til å støte mange tradisjonelle velgere fra seg.

Men det som skremmer velgerne er at man har politikk, planer og prosjekter som ikke er tuftet hverken på sunn fornuft eller empiri.

Strømprisen

Strømmen koster 13 øre å produsere og selges for 13 kroner. Det er opplagt en tapt sak, det hele strider til de grader mot all sunn fornuft. Hvilken naturlov sier at strømmen skal være underlagt markedet? Folk flest er vel av den oppfatning at strøm er et basisbehov som det er en plikt for staten å sikre rimelig tilgang til, som f.eks. vann. 

At tyskerne har stelt seg dumt, lagt ned atomkraftverk og gjorde seg avhengig av russisk gass er ikke noe Norge er forpliktet til å ordne opp i og vårt mulige bidrag blir uansett en dråpe i havet.

Klimamålene

Kinas CO2 utslipp alene overgår den samlede utviklede verdens, med andre ord betyr det ingenting hva vi gjør i en håpløs jakt på «nullutslippsmålet». Hvorfor skal vi elektrifisere sokkelen for milliarder av skattekroner slik at andre kan svi av gassen et annet sted? Hva oppnår man? Ingenting!

Moderne bensin- og dieselbiler forurenser knapt, men produksjonen av «grønne» batterier derimot har ført til barnearbeid, sosial elendighet, miljøkriminalitet etc. i stor målestokk. Oppslutningen om el-biler skyldes ikke støtte til klimasaken, det skyldes ganske enkelt lommeboken.

Det er blitt sagt at når en regjering subsidierer noe er det bevis for at det er en dårlig idé. Som batterifabrikker, vindmøller….. Tror de virkelig at temperaturen i verden kan senkes med 1 grad bare Ola Nordmann betaler litt mer skatt? Og dessuten, uten CO2 kan hverken vi leve eller kornet gro, så hvorfor skremme oss med CO2? Plant trær!!

Islam som fredens religion

Det er europeiske julemarkeder og synagoger som trenger beskyttelse, ikke moskéene. Folk skjønner dette, men skjønner ikke at våre ledere ikke har ryggrad til å peke på det åpenbare og stille krav til innvandrerne, og ikke minst stoppe inntaket. Det strider mot den alminnelige rettferdighetssans og sunn fornuft at vi skal akseptere at innvandrere med tidlig middelalder i bagasjen stiller krav til oss. De har valgt å komme, da er det også et krav til dem om å innordne seg. Det gjør alle andre innvandrere, men altså ikke muslimer.

Sykelønnsordningen 

LO bør merke seg at det er ingen kamp i våre naboland for å bli kvitt karensdagene. Det er alminnelig akseptert at man ikke har råd til eller tom. ikke en gang ønsker en ordning tilsvarende den norske. Sykelønnsordningen er å anse som en form for forsikring, og vi er da vant med at en forsikring har en egenandel. Så hva er problemet?

 Noe av problemet synes i alle fall å være, over hele det politiske spekter, at ingen tør å henge bjella på katten. Det er virkelig skremmende. Er det ingen voksne hjemme? Hva med dem som ønsker å lede Norge etter 8. september? De må da kunne vise at de kan! Med ryggrad som en glassmanet kommer man i det lange løp ikke langt, heller ikke i politikken.

Listen er ikke uttømmende, u-hjelpen som det en gang het er bare ett eksempel som det kunne være fristende å gripe fatt i.

Jeg hører til dem som tror at sosialdemokratiets viktige og historiske rolle er over, og at det vi ser nå er noe langt mer enn et problem med en lite vellykket ledelse av et dalende parti. Men dagens ledelse skynder på prosessen.

Vi leser om utmeldinger av partiet, og det er mitt inntrykk at det er slutt på de tider da folk meldte seg inn i Partiet for å fremme sin egen karriere, helt uten noen form for ideologisk tilhørighet. Interne stridigheter og personkonflikter kan være underholdende for dem som er trygt plassert på utsiden. men det vil uunngåelig påvirke maktutøvelsen, og den berører oss alle.

Problemet er mer at partiet er belemret med «bad ideas, strongly held» og nekter å virkelighetsjustere. Det vil ha en pris som ingen ordmitraljøse av noen nestledere kan fikse. Velgerne derimot er virkelighetsorienterte, med et fast blikk på lommeboken, om ikke regjeringen er det.

Godt valg!

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Vi står overfor en KI-revolusjon – der Europa og Norge garantert blir en sinke