Det er i et innlegg på Medier24 at sosiologen Kjetil Rolness tar et oppgjør med Fredrik Græsvik.

Sistnevnet er aktuell med en ny podkast på TV 2 med Kadafi Zaman. Han har nylig kommet tilbake fra stillingen som korrespondent i USA.

Men det er ikke mange måneder siden Græsvik blamerte seg. I fjor sommer gjorde han noe som TV 2 ble felt for i PFU nylig. Han sendte truende meldinger til en privatperson som hadde påpekt å Facebook at TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække hadde hatt et forhold til Arfan Bhatti, som nå var mistenkt etter terrordrapene i Oslo 25. juni.

Dette skrev Græsvik til Eirik Furuseth på Messenger, sent en lørdags kveld:

«Tenkte det er interessant å lage en sak på hva [idrettslaget] og [arbeidsplassen] synes om dine ytringer om skeive og muslimer (…). Har allerede sendt spørsmål til de ovennevnte. Vil du la deg intervjue om dette? (Du har allerede ytret deg offentlig, så det er i utgangspunktet uaktuelt med et anonymt intervju.) Mvh Fredrik Græsvik.»

Og dette skrev Græsvik til Furuseths arbeidsgiver:

«Dere har (…) en ansatt som synes muslimer ikke er noe særlig. Dette uttrykker han ganske tydelig på SoMe. Han flagger arbeidsplass ganske tydelig i bio. Jeg kunne tenke meg å lage en sak på hvordan arbeidsgivere forholder dere (sic) til hatytringer fra ansatt. Skjønner at dette er komplisert, men er dette noe dere vil snakke om?»

Græsvik hadde tatt skjermdumper av ting Furuseth tidligere hadde skrevet.

I motsetning til hva Græsvik nok hadde ventet, lot verken Furuseth eller hans arbeidsgiver seg pille på nesen. I stedet var det Græsvik som fikk et kritisk søkelys på seg. Med det tok lang tid før han beklaget. Og oppmerksomheten om Solbrækkes rolle, fikk TV 2 til å endre praksis.

Men Græsvik har sluppet for lett, mener Rolness. Og TV 2-journalisten utviser verken «alminnelig selvinnsikt» eller «skamvett».

For forrige lørdag er Græsvik ute og poster en seks år gammel TV 2-video med seg selv på Facebook og Twitter.

Der, i selvhøytidelig tone, forteller Græsvik om sin egen fortreffelighet og mot. Rolness gjengir sin forståelse:

Videoen viser en alvorlig mann i halvfigur som ser rett i kamera og sier:

Kan jeg få låne et lite minutt av din tid til å fortelle at jeg er bekymra?

Jeg er skikkelig bekymra for alle de usannheter og løgner som spres via sosiale medier og useriøse nettsteder. Tøv som framstilles som om det er harde fakta eller nyheter, uten på noen som helst måte å være det.

Det viktig at folk forstår forskjellen på journalistikk og oppspinn.

Det er også viktig at vi fortsetter å reise ut i krigsområder, for å se de grusomheter som folk utsettes for daglig.

Det kan være farlig. Men vi gjør det for å gi deg sannheten.

Det er viktig at overgrep mot uskyldige sivile blir kjent. Det koster mye penger, men det er verdt det.

Vi trenger alle god journalistikk.

«Har du ett minutt til å høre på hykleriet til Fredrik Græsvik?» er Kjetil Rolness syrlige kommentar om at Græsvik poster denne seks år gamle videosnutten igjen.

Snutten inngikk i opprinnelig i kampanjen #ettminutt, initiert av Tinius-stiftelsen og Amedia-stiftelsen for å forklare betydningen av troverdig journalistikk i en tid med stadig større spredning av falske nyheter.

Rolness mener Græsvik har unnlatt å ta selvkritikk for overtrampet mot Furuseth.

– Græsvik selv kommenterte ikke kjennelsen, og har tidvis blitt behandlet svært pent av kolleger i ettertid, skriver Rolness.

TV 2-sjef Olav T. Sandnes mente offentlig i fjor sommer sterke ord at Græsviks handlinger var et «maktmisbruk» og «uforenlig med TV 2s journalistiske oppdrag».

Etter PFU-kjennelsen sa han: «Hvilke konsekvenser det får for Græsvik tar vi internt, men et såpass alvorlig feiltrinn får også konsekvenser.»

Rolness er nådeløs i påpekningen av TV 2s dobbeltmoral:

– Hvilke konsekvenser? Græsvik har, helt uavhengig av denne saken, vendt hjem som utenriksreporter. Nylig ble han presentert som en av profilene i TV2s nye aktualitetsavdeling som skal «gå mer i dybden», og torsdag startet han ny podkast i kanalen sammen med kollega Kadafi Zaman, skriver Rolness og fortsetter:

– Sistnevnte synes det er en ære å lage pod med «selveste Fredrik Græsvik». Alt under ledelse av nyhetsredaktør Karianne Solbrække som har «stor tro på prosjektet».

«Kanskje er dette comebacket bakgrunnen for at Græsvik plutselig resirkulerer videoen av seg selv som sannhetens ridder. Selvbildet ser ikke ut til å ha fått noen riper av fjorårets skandale,» observerer Rolness.

Og på Facebook stiller Græsvik seg uforstående til de som kritiserer ham. Han benekter å ha hengt ut Furuseth eller kontaktet hans arbeidsgiver.

Rolness sin dom over Græsvik og den manglende konsekvens i TV 2 er ramsalt. Han stiller følgende spørsmål:

– Hva synes TV2 om at en medarbeider som ifølge PFU har «svekket mediehusets omdømme og troverdighet», bruker en av kanalens videofilmer til å posere som sannhetens og troverdighetens fanebærer, i stedet for å innta en mer ydmyk holdning i offentligheten, og gjenoppbygge tilliten gradvis?

– Hvor greit er det for TV2 at Græsvik møter saklig kritikk av påstått dobbeltmoral ved å stille seg uforstående til å ha gjort noe galt, og aktivt forvanske realitetene i en sak kanalen er dømt for i PFU?

– Og hva synes Tinius, Amedia og de andre redaktørstyrte mediene om at en av Norges mest kjente journalister resirkulerer en gammel kampanje basert på deres troverdighet, i et forsøk på å renvaske seg fra et grovt journalistisk overtramp?

– Og det etter å ha sluppet billigere unna med truende atferd og falske anklager enn noen politiker eller næringslivsleder ville ha gjort?

«Hva er det egentlig mest verdt å bruke ett minutt på: Å bekymre seg over tøv og usannheter fra sosiale eller alternative medier? Eller at en høyt ansett representant for en av de store, seriøse riksmediene kan utsette en uskyldig sosial mediebruker for et rabiat personangrep, uten at det får noen følger for hans egen tillit og karriere?» avslutter Rolness.

Straffet kona for å snakke med en annen mann – nå er barna i Irak (+)