Dette er et journalistisk essay med kommentarpreg.
Partiet De Grønne i Tyskland har nylig lagt fram en rekke forslag i Forbundsdagen for å styrke islam, men saken er foreløpig tatt av timeplanen til folkeforsamlingen. Det blir ikke opplyst noen grunn til at drøftingen av framlegget er utsatt, men det tyske nettstedet NIUS melder at saken kanskje er for ”het” til at den bør tas opp til drøfting nå.
Det omfattende forslaget (24 krav) går blant annet ut på at undervisning i Islam skal bli et vanlig skolefag. Fri fra jobb eller fleksibel arbeidstid på muslimske helligdager må sikres et juridisk (lovmessig) grunnlag, og det må ansettes muslimske kapellaner det tyske forsvaret. Forbudet mot hodeplagget hijab for folk i offentlig tjeneste må også fjernes for å gjøre det muslimske livet til en synlig del av den tyske staten.
Det venstreradikale partiet De Grønne har i mange år hatt på programmet å innføre tiltak for å gjøre Islam formelt til en del av det offisielle Tyskland, altså at Islam skal ha en institusjonell, tysk forankring. Partiet mener at det ikke gjøres nok for de om lag seks millioner muslimene i landet. De Grønne klager også over mangel på anerkjennelse av muslimske institusjoner og muslimsk representasjon, mangel på gode betingelser for religiøst og sivilt samfunnsarbeid, mangel på institusjoner for religiøs (islamsk) utdanning og en vedvarende diskriminering av muslimer og antimuslimske holdninger i Tyskland.
”Selvfølgelig hører Islam til i Tyskland, og selvfølgelig hører muslimer til i Tyskland. Og jeg tror at vi kan være ganske fornøyd med det. Om vi bare skulle klare oss med oss selv, ville det være veldig kjedelig, sa den ”grønne” forbundsdagsrepresentanten Katrin Göring-Eckhardt i 2017.
Nå krever partiet en statlig handlingsplan mot islamofobi og beskyttelse av moskeer. I dag er det bare jødiske synagoger som har politibeskyttelse i Tyskland. Det paradoksale i kravet er at det i hovedsak er muslimer som er en trussel mot jøder i Tyskland. De Grønne krever også at beskyttelsestiltakene for moskeene skal være tilstrekkelig finansiert og at ansatte i sikkerhetsselskaper skal få opplæring i å bekjempe islamofobi.
PROMOTERT ISLAM I 20 ÅR
De Grønne har mer eller mindre åpent promotert Islam i 20 år. I 2009 støttet partiet bygging av moskeer for å styrke synlighet og tilhørighet for muslimer i Tyskland. I 2011 innførte den rød-grønne delstatsregjeringen i Nordrhein-Westfalen islamsk religionsundervisning i skolen. Oppheving av forbud mot hijab var en del av De Grønnes partiprogram i 2017. I det nye partiprogrammet 2020/2021 heter det at anti-muslimske holdninger må bekjempes, og det blir også etterlyst et bedre vern av muslimske institusjoner.
I delstaten Niedersachsen har den grønne utdanningsministeren Julia Willie fått gjennomslag for en felles religionsundervisning med overskriften ”Kristen religion”. I denne undervisningen er det 130 obligatoriske emner og der bare fem av dem handler direkte om Jesus Kristus. I stedet for et klart fokus på kristen teologi handler læreplanen om fem såkalte kompetanseområder: Identitet, Fellesskap, Mening og tro, Handling og Frihet og framtid.
I forbindelse med Jesus Kristus skal elevene lære om Fadervår som speil av menneskelige behov og om korset som symbol. Ifølge læreplanen skal elevene sette seg inn i temaer som meditasjonspraksis i Buddhismen, sharialov i Islam, utvalgte bærekraftsmål fra FN og seksuell orientering og kjønnsidentitet som et utviklingsemne (Entwicklungsaufgabe).
MANGLER TILLIT TIL ISLAM
Selv om forslaget fra De Grønne for å styrke Islam er tatt av agendaen til Forbundsdagen, skal det behandles, men det er usikkert når og om det blir vedtatt. I forbindelse med avbrudd i Ramadan fikk muezzinen i den tyske byen Göttingen nylig lov til å rope ut avbrudds-meldingen fra moskeen i byen. Og byens sosialdemokratiske ordfører sa i den anledning at hun ble rørt av å høre kalleropene fra muezzinen. Spørsmålet er om ordførerens partikolleger i den tyske koalisjonsregjeringen og deres koalisjonspartnere i CDU og CSU blir like rørt over den De Grønne-regisserte muslimske offensiven i Tyskland, slik at forslaget går igjennom i Forbundsdagen.
Som i andre land i Vest-Europa er det i Tyskland forskjell i de politiske elitenes og velgernes syn på Islam. Ifølge en meningsundersøkelse fra instituttet Forsa i desember i fjor, er det bare sju prosent av de spurte som har stor eller svært stor tillit til Islam. Ifølge en undersøkelse fra et forskningsinstitutt i Leipzig i 2024 var 48 prosent av de spurte enige i dette utsagnet: ”På grunn av de mange muslimene føler jeg med noen ganger som en fremmed i mitt eget land”.
Nesten 35 prosent ønsket å forby muslimske immigrasjon til Tyskland.
En undersøkelse fra Bertelsmann-stiftelsen i 2023 viste at 52 prosent av de spurte mener Islam er en trussel mot Tyskland, 65 prosent oppfatter muslimer som kvinnefiendtlige, 58 prosent mener at Islam er imot folks frihet og rettigheter, og 74 prosent mener at muslimene isolerer seg og foretrekker å være sammen med andre muslimer.
ISLAM PÅ MENIGHETSFAKULTETET
Det er ikke bare i Tyskland at Islam er på offensiven. Det gjelder også i Norge, om enn ikke i like stor grad som i Tyskland. Det som tidligere hette Menighetsfakultetet (MF) i Oslo, har ansatt en imam fra Islam Net i en stipendiatstilling. Zeshan Ullah Qureshi har studert Islam i ni år i Medina i Saudi Arabia og har som imam i Norge forbudt muslimer å si ”God Jul”, melder nettstedet Document.
Rektor Sturla J. Stålsett nekter å svare på spørsmål om ansettelsen av Zeshan Ullah. Han vil ikke svare på hvorfor MF har ansatt en imam fra Islam Net, et muslimsk miljø som mange anser for å være noe av det mest ekstreme innen Islam. Heller vil ikke Stålsett svare på spørsmål om hvor mange muslimer som i dag er ansatt i vitenskapelige stillinger eller stipendiat-stillinger/PhD ved MF, og hva det er med imamens virksomhet som anses nyttig for MF og det norske samfunnet som finansierer MF.
Zeshan Ullah er ikke den eneste muslimen innsatt ved det som i over hundre år var Norges presteskole. I 2020 ble Sami Al-Daghistani ansatt som forsker, blant annet for å forske på islamofobi og høyreekstremisme. I desember 2019 ble Al-Daghistani omtalt som nytt fakultetsmedlem i en artikkel fra Menighetsfakultetet. «Jeg vil delta i INTERSECT prosjektet, og arbeide med islamofobiens konsepthistorie», lød det i omtalen av Al-Daghistani som fakultetsmedlem ved Fakultetet. Prosjektet ble ledet av professor Iselin Frydenlund ved MF Centre for the Advanced Study of Religion (MF CASR) i samarbeid med professor Torkel Brekke ved Universitetet i Oslo / Senter for forskning på ekstremisme – Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (UiO/C-REX)». Norges forskningsråd sto for det meste av finansieringen.
MUSLIMSK OG KRISTEN FORBRØDRING
I fjor kunne man lese om at Kirkelig dialogsenter i Trondheim i minst to år på rad hadde arrangert iftar (spise etter at dagens faste er over) i Vår frue kirke i Trondheim sentrum. Vår frue kirke er fortsatt et vigslet kirkerom og er som sådan underlagt Kirkens egne regler som sier om formålet: «Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse.»
Arrangør i Vår frue kirke i Trondheim har vært Kirkelig dialogsenter og Ramadangjest. Sistnevnte er en muslimsk organisasjon bestående hovedsakelig av tyrkiske muslimer som nå sprer islam ved å få menigheter, kirker, politikere, næringsliv, kommuner og andre til å feire islam, under dekke av koselig samvær for å fremme religiøs dialog.
Men så langt synes dialogen å gå utelukkende én vei. Det fremføres neppe et eneste Fadervår eller noe som helst som uttrykker eller fremsnakker Norges egen religion: Kristendommen. Denne metoden å fremme islam på, synes å bre om seg i land der det har vært islamsk masseinnvandring. Ikke minst i Storbritannia der kong Charles har stilt St. Georges hall i Windsor til rådighet for muslimer som vil feire Ramadan.
Og det er ikke bare i Trondheim at det foregår kristen-muslimsk ”forbrødring”. I januar i år kunne man lese at Stavanger domkirke og St. Petri menighet i Stavanger går i bresjen for saken. De har i hvert fall allerede lagt ut reklame for iftar-arrangement i Domkirken og St. Petri menighetshus, som skulle foregå lørdag 7. mars. Da ville Ramadan være godt i gang, og fastebruddet iftar er islamsk tradisjon hver kveld, da man endelig kan ete etter å ha fastet hele dagen fra soloppgang. ”Å arrangere muslimsk måltid er definitivt ikke Kirkens rolle eller oppgave, mener kirkepolitiker Therese Egebakken (KrF).
Tidlig i januar var det litt uklart om det skulle være iftar i selve Stavanger domkirke, som for øvrig feiret 900-årsjubileum som et av Norges viktigste kristne minnesmerker i 2025. Men i midten av januar ble det klart at det iftar-måltidet det var snakk om, ikke skulle være i kirken eller i noe annet vigslet lokale. Måltidet skulle derimot skje i møtelokaler tilknyttet kontorbygget i Domkirken og St. Petri menighet i Stavanger. Menigheten bruker selv disse lokalene daglig til bl.a. korøvelser m.m. Ellers lånes lokalene gjerne ut i forbindelse med ulike private eller offentlige arrangementer, opplyste Kamilla Eikeland Bergstrøm, som er daglig leder for Domkirken og St. Petri menighet i Stavanger, og Lars Slettebø, daglig leder for Kirkelig Dialogsenter i byen.
MÅL OM EN MOSKÉ I MÅNEDEN
Moské-utbygging aktualiseres av den stadig økende muslimske befolkningen i vest-europeiske land. Sveriges to fremste eksperter på islamsk ekstremisme. Aje Carlbom og Magnus Ranstorp, er sikre på at det foregår en islamifisering av Sverige med økonomisk støtte fra blant annet Saudi-Arabia. Og trusselen mener de særlig kommer fra salafismen, som er den mest fundamentalistiske og reaksjonære retningen innen sunni-islam som finnes i Sverige, mener de.
Det salafistiske prosjektet ”Vi mår bra” har som mål å bygge en moské i måneden som mål å bygge en moské hver måned i Sverige i Sverige og at alle svenske byer – store som små – skal ha én salafistisk moské, kunne nettstedet Rights rapportere foren tid siden.
Nylig kunne nettstedet rapportere at det skal bygges en stormoské på Frösön ved Østersund som ledd i prosjektet til ”Vi mår bra”. Før nyttårsleitet var det inngått en kjøpskontrakt for en eiendom på Frösön til en million kroner, og det ble satt i gang en innsamlingsaksjon for å reise fem millioner kroner til moskéen. Bak innsamlingen stod organisasjonen Senter for fred (Markaz as-Salam).
Men i februar i år er moskéen på Frösön ennå ikke kommet i gang, melder Jämtlands Tidning. Det er ikke snakk om å bygge en ny moské. Det står allerede en bygning på eiendommen der moskéen skal være, så det dreier seg i tilfelle om en restaurering eller ombygging av den bygningen som allerede står på stedet.
MUSLIMER SKAR HODET AV PREST
I 2015 gikk Frankrikes fremste muslimske leder, Dalil Boubakeur, ut og foreslo at tomme eller ubrukte katolske kirker skal overlates til muslimene og omgjøres til moskeer. Han anslo at Frankrike trengte å doble antallet fra 2.500 til 5.000 moskeer.
Det er ikke første gang Boubakeur har foreslått noe slikt. Han sa det samme tidligere det samme året, og fikk støtte for sine ønsker av representanter for kirken. ”Muslimer skal slik som kristne og jøder, kunne praktisere sin religion”, sa en talsmann for det franske bispekollegiet til den radiokanalen Europa 1.
Det franske partiet Front National (nå: Rassemblement National) hadde sterke innvendinger og ville vite hvor pengene til kirke-ombyggingene skulle tas fra. En representant for partiet sa at Frankrike ikke trenger flere moskeer fordi de er åsted for muslimsk radikalisering og islamske terror. Den daværende franske statsministeren, Manuel Valls. sa i et møte med 150 muslimske representanter at det ikke finnes noen forbindelse mellom fenomener som IS (Islamsk stat) og islam.
I Frankrike er det i de siste årene stadig meldt om kirkebranner, og trusselen mot kirkene i toppet seg i 2016 da to islamske jihadister gikk inn i kirken i Saint Etienne-du-Ruovray i Normandi midt under messen og skar over halsen på fader Jacques Hamal. De to gjerningsmennene, Adel Kermiche og Abdel Malik Petitjean, hadde erklært sin lojalitet til Islamsk Stat.
KIRKEVANDALISERING – EN HVERDAGSLIG SAK
Vandalisering og ødeleggelse av kirker er nærmest blitt et dagligdags fenomen i hele Vest-, Sentral- og Sør-Europa uten at det vekker noen særlige reaksjoner fra myndighetenes side. Det virker som om dette er blitt en normalsituasjon.
Noe som kjennetegner myndighetenes reaksjoner på de ulike framstøtene til Islam eller venstreradikale partier som handler på vegne av Islam, er en form for bagatellisering av det som følger med at denne religionen vinner mer og mer innpass i europeiske samfunn. Kritikk av denne religionen defineres av den radikale venstresiden som diskriminering og hets mot en sårbar minoritetsgruppe.
Da en rekke generaler i Frankrike i 2021 rykket ut med et brev der de advarte mot samfunnsoppløsning på grunn av den stadig sterkere islamifiseringen av det franske samfunnet, gikk den franske forsvarsministeren Florence Parly ut og sa at generalene kunne vente seg straffetiltak fra myndighetenes side som reaksjon på brevet. Det fikk den franske høyre-politikeren Eric Zemmour til å si at de som starter en brann, får være i fred, men de som slår alarm, blir straffeforfulgt. Det ser ut til å være en ganske presis beskrivelse myndighetenes politisk korrekte reaksjoner på de problemene som følger med masse-innvandringen av muslimer til Europa.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Regjeringen sykeliggjør sannheten om islam i sin «Handlingsplan mot muslimfiendtlighet»