Verdens dollarsystem er bygget på sentralbankers tause samarbeid – men nå trues hele konstruksjonen av én mann i Det hvite hus, hevder Financial Times-kommentator Brendan Greeley.
Dollaren: et ufullkomment, men elsket system
Greeley peker i sin kronikk på at det globale dollarsystemet aldri har vært perfekt, men at det har fungert gjennom årtier fordi verdens sentralbanker har valgt å samarbeide, uten å gjøre så mye vesen av det.
Systemet oppsto ikke fordi USA nødvendigvis ønsket det, men fordi de kunne diktere betingelsene etter andre verdenskrig. Likevel ble det en funksjonell realitet takket være jevnlig koordinering og ikke minst dollarens rolle i offshore-markeder, som eurodollarsystemet.
– Du får ikke et slikt system uten at sentralbanker vil ha det, skriver Greeley, med henvisning til politiske økonomer som Benjamin Braun, Arie Krampf og Steffen Murau.
I 1960- og 70-årene bygget banker i London opp en enorm infrastruktur for lån og innskudd i dollar, utenfor amerikansk jurisdiksjon. Det ga fleksibilitet både for oljestater med overskudd og amerikanske selskaper som ville omgå innstramminger hjemme.
Det var ingen som formelt «eide» dette systemet, men sentralbanker tok ansvar da kriser oppsto. Da banker med store dollarbeholdninger vaklet i 2008 og igjen i 2020, tilbød USAs sentralbank (Fed) swap-avtaler til et økende antall andre lands sentralbanker – en slags livbøye i urolige farvann.
– Dette var den reelle, koordinerte globale valutaen Carney etterlyste. Den fantes allerede, bare uten et formelt navn, skriver Greeley.
Og det fungerte – i stillhet. For som Greeley skriver: «Den skitne hemmeligheten med det globale dollarsystemet har vært at mange viktige folk egentlig elsket det.»
Nå rakner tilliten
Men i dag, nesten tre måneder inn i Donald Trumps andre presidentperiode, er stemningen annerledes. I stedet for diskret dollarledet koordinering, preges USA av vilkårlige tolløkninger, et svekket skattevesen og det Greeley omtaler som «nonchalant vurdering av territoriell ekspansjon».
– Ethvert annet land som oppfører seg slik, ville allerede vært utsatt for brennhet kapitalflukt, skriver han.
Nå stiger renten på amerikanske statsobligasjoner – ikke fordi økonomien er sterk, men fordi markedet begynner å prise inn usikkerhet.
– Først nå begynner kapitalforvaltere å stille spørsmål ved narrativet om USA som en uutømmelig kilde til trygge investeringer, skriver Greeley.
Systemet kollapser ikke fordi det var dårlig konstruert – men fordi det ikke tåler et lederskap som aktivt undergraver det.
– Dollaren ble ikke påtvunget verden av en hegemon. Den rives nå i stykker av en gal mann, avslutter Greeley.
Kapitalforvaltere advarer: Dollaren mister rollen som trygg havn
Greely er ikke den eneste som advarer. I en separat artikkel har FT intervjuet kapitalforvaltere.
– Det finnes nå et veldig godt grunnlag for å snakke om slutten på amerikansk dollar-eksepsjonalisme, sier Bob Michele, investeringsdirektør i JPMorgan Asset Management, som forvalter 3,6 billioner dollar.
Fredag falt dollaren til det laveste nivået mot euroen på tre år, etter at president Donald Trump annonserte kraftige «resiproke» tollsatser mot handelspartnere. Reaksjonene i markedet har vært tydelige, med samtidig fall i både aksjer, obligasjoner og dollaren selv – et tegn på svekket tro på amerikanske aktiva.
– Trumps kaotiske tollpolitikk undergraver USAs posisjon som trygg havn, advarer Bert Flossbach, sjef i tyske Flossbach von Storch.
Edward Fishman, forfatter av boken Chokepoints, peker også på at Trumps trusler mot rettsstaten og Federal Reserves uavhengighet skader dollarens tiltrekningskraft.
– Vi kan gå mot et multipolart valutasystem der euroen og andre valutaer får større betydning, sier Fishman.
Det som overrasker mange, er at dollaren svekkes i en periode med økt global finansiell uro – motsatt av hva man vanligvis forventer.
– Den siste utviklingen ser ut som klassisk kapitalflukt, sier Mike Riddell i Fidelity International til FT.