Mens USA øker tollsatsene mot Kina, svarer Beijing med et nytt og mer målrettet handelsvåpen: Amerikanske selskaper med virksomhet i Kina.

Kina har forberedt seg lenge, skriver Wall Street Journal. Nå er Kina klare til å bruke sitt nyutviklede arsenal av økonomiske mottiltak i den stadig mer aggressive handelskrigen mot USA.

I kjølvannet av president Donald Trumps kunngjøring om å heve tollsatsene på kinesiske varer til hele 125 prosent, har Kina svart med både egne tolløkninger og en rekke tiltak rettet direkte mot amerikanske selskaper.

Kina har eskalert tollsatsene i respons på Trumps økninger. Det ene, høyere tolltallet avløser det andre.

I tillegg er allerede seks amerikanske selskaper satt på en svarteliste, deriblant forsvars- og romfartsfirmaene Shield AI og Sierra Nevada. Samtidig innførte kinesiske myndigheter eksportkontroll mot tolv amerikanske selskaper, inkludert droneprodusenten BRINC og American Photonics.

Ifølge Wall Street Journal handler Kinas strategi ikke bare om toll. Målet er å skade amerikanske selskaper som er avhengige av det kinesiske markedet.

– De har bygget et asymmetrisk handelsvåpen som skal maksimere kostnadene for USA og minimere konsekvensene for Kina, sier Evan Medeiros til WSJ,

Han tidligere rådgiver for nasjonal sikkerhet under Obama og nå professor ved Georgetown University.

Svartelister, eksportkontroll og press på selskaper

Kina tar i bruk virkemidler som svartelister, eksportkontroll av viktige råvarer og reguleringer som tvinger selskaper til å gi fra seg teknologi for å få markedsadgang. I tillegg brukes antitrust-lover til å hindre amerikanske oppkjøp.

I forrige uke åpnet Kina også en antitrust-etterforskning mot DuPonts virksomhet i Kina og Hongkong, uten forklaring. Samtidig forsøker Beijing å utvide bruken av yuan i internasjonal handel, spesielt med land i Sørøst-Asia.

Et annet tiltak som nå brukes oftere er Kinas såkalte «unreliable-entity list» – et svar på USAs eksportkontrollregime. Ifølge en ny studie av Medeiros og Andrew Polk har Kina inntil nylig vært forsiktig med å bruke denne lista, men fra høsten 2024 har bruken økt kraftig.

Nå er det ikke lenger bare forsvarsleverandører som Lockheed Martin og Raytheon som blir svartelistet. Også selskap som PVH (eier av Calvin Klein og Tommy Hilfiger) og bioteknologigiganten Illumina er satt på lista. PVH kom i unåde etter å ha ekskludert bomull fra Xinjiang for å etterleve amerikansk lov, mens Illumina ifølge kinesiske myndigheter har lobbet for å holde kinesiske konkurrenter ute av det amerikanske markedet.

Økende risiko for amerikanske selskaper

Medeiros og Polk peker på at Kina nå har svartelistet totalt 38 amerikanske selskaper, og flere kan bli rammet. Målet er klart: presse amerikanske selskaper til å ta stilling – bli i Kina og spille etter kinesiske regler, eller tape markedstilgang.

Samtidig viser en ny rapport fra U.S. Chamber of Commerce Foundation at amerikanske selskaper nå anser Kina som sin største geopolitiske risiko. Likevel forblir mange på plass – fra bilprodusenter til farmasiselskaper og halvlederindustri.

Kinas statsråder holder døren på gløtt for samtaler, men med klare forutsetninger. Uten «respekt og gjensidighet» vil Kina fortsette å svare med kraft, heter det i en uttalelse fra Kinas utenriksdepartement.

Etter hvert som USA og Kina beveger seg mot full økonomisk krig, advarer ekspertene om at risikoen for vestlige selskaper vil øke dramatisk – særlig for dem som er teknologitunge og dypt involvert i det kinesiske markedet.

– Beijing bruker markedsadgang som et våpen – og de gjør det med kald beregning, sier Medeiros til WSJ.