Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
«Med lov skal landet vårt bygges, og ikke med ulov ødes. Og den som ikke unner en annen lov, han skal selv ikke nyte lov.«
Disse prinsippene ble videreutviklet av Magnus Lagabøter og Landsloven fra 1274.
Men hva er forskjellen på en lov og en ulov?
Som Immanuel Kant uttrykte det, «Mennesket er fritt hvis det ikke trenger å adlyde noen person, men utelukkende lovene».
Dette betyr at lovene må være objektive. Det vil si at de ikke må være avhengig av menneskers vurderinger. Enhver borger må kunne, ved å lese loven, forstå hva som er forbudt.
En «ulov» i denne sammenhengen er en lov som innfører en subjektiv vurdering.
Da er det ikke loven i seg selv som skal adlydes, men et menneskes, en politimanns eller en dommers, vurdering som skal adlydes. Ikke «Rule of Law but Rule of Man» som det står i den amerikanske Bill of Rights.
Siden en borger ikke på forhånd kan vite hvordan politimannen eller dommeren vurderer subjektivt, kan han ikke vite hva som er forbudt.
En hvilket som helst borger, uten jus-utdannelse, bør kunne forstå loven.
Dersom loven er subjektiv og avhengig av embedsmannens tolkning, blir rettsmyndigheten flyttet fra loven til embedsmannen. Politi eller dommer.
Eksempler på ulov er loven om å bære kniv.
Vi lever i et land der kniv er et vanlig redskap å ha i lommen. Jeg var stolt da jeg som ulvunge på 9 år fikk min første kniv i beltet. Nå sier loven at ingen kan bære kniv på offentlig sted uten at han har et aktverdig formål.
Det er her fellen ligger: Offentlig sted, hva er det? Alle steder etter at du har gått ut av døren hjemme? For en frihet vi har – du kan ha en lommekniv i lomma hjemme i huset.
Aktverdig formål, hva er det?
Det hjelper ikke å nevne noen såkalte aktverdige formål som at du er på jakt etc for det er bare eksempler, og du kan som borger ikke ane hvordan politiet eller dommeren vurderer hva som er aktverdig.
Sitat fra kniv-loven:
«Unntak fra det straffbare gjelder for kniv eller annet redskap som brukes til eller bæres i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål, for eksempel som en del av en bunad eller på vei til en fisketur eller som en del av snekkerens bekledning.»
Dette er eksempel på en klassisk ulov
En swiss lommekniv har veldig mange funksjoner som alle kan kalles aktverdige. Brus og flaske åpner, syl, skrutrekker, boksåpner, blyant spisser etc etc. Du vet aldri på forhånd når en snor, hyssing må kappes eller en plastemballasje ikke kan åpnes for hånd, derfor må kniven BESTANDIG være på plass i lommen.
I andre land er lovlige kniver beskrevet med maks lengde på knivblad og om bladet kan låses eller ikke. Det er objektiv lov. «Aktverdige formål» er subjektiv lov.
§ 185. Hatefulle ytringer er en annen subjektiv lov.
Den går som følger:
«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:
a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b. religion eller livssyn,
c. seksuelle orientering,
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e. nedsatte funksjonsevne.»
Dette en fullstendig subjektiv «ulov» som kan få store konsekvenser for ytringsfriheten og for enkeltpersoner som ytrer seg.
Det loven ikke spesifiserer er at det er enkeltpersoner, ikke rase, etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk som skal beskyttes av lovverket.
Det må være innenfor ytringsfriheten å si at en er i mot en gruppe så lenge ytringen ikke er rettet mot det enkelte menneske.
Det må være lov å si ting som «Jeg liker ikke negere» selv om dette er veldig usympatisk, fordi utsagnet ikke er rettet mot èn navngitt person.
Nå blir det slik at det er reaksjonen til mennesker som føler seg krenket, som skal bestemme hva som er hatefulle ytringer.
Noen mennesker fra enkelte raser eller religioner er veldig lett-krenkede .
Dette er en form for maktbruk, og vage og upresise og subjektive lover gir en åpning for at domstolene blir påvirket av raseriet fra de som en ytring er rettet mot.
Da vil taushetens tyranni spre seg i samfunnet og ytringsfriheten forsvinne. Uten ytringsfrihet vil demokratiet undergraves. Vi er allerede langt på vei.