Regjeringen oppretter fem nye tingretter, opplyser justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NRK mandag.

Forslaget kommer i revidert nasjonalbudsjett i morgen og inneholder to deler:

• Det legges 166 millioner kroner på bordet for blant annet å styrke domstolene, Spesialenheten for politisaker, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og rettshjelpsordningen.
• Samtidig gjøres det strukturelle grep: Fem tingretter gjenopprettes. Regjeringen foreslår også å lovfeste alle rettsstedene, slik at fremtidige endringer i domstolsstrukturen vil kreve flertall i Stortinget.

Stortinget vedtok domstolsreformen 1. desember 2020 blant annet på bakgrunn av kritikk fra Riksrevisjonen i 2019 mot domstolene for å bryte lovpålagte frister og bruke for lang tid på å behandle saker.

I Hurdalsplattformen gikk den nye regjeringen inn for å reversere reformen og gå tilbake til gammel struktur, trass i protester fra berørte fagmiljøer. Regjeringen har brukt lang tid på å komme fram til en oppfølging av løftet.

Nå er det klart at det opprettes fem nye tingretter. Samtidig foreslår regjeringen å lovfeste alle rettsstedene, slik at fremtidige endringer i domstolstrukturen vil kreve flertall i Stortinget.

– Noen steder har sammenslåtte tingretter fungert godt, men andre steder er det fortsatt delte meninger om dette har fungert etter hensikten, sier justisministeren til NRK.

Regjeringen vil bruke 166,4 millioner kroner på et «rettssikkerhetsløft» som innebærer følgende:

• Lovfeste rettssteder.
• Sikre stabil og sikker drift av IT-systemer i domstolene.
• Rulle ut utstyr til lyd- og bildeopptak til alle rettssteder
• Oppgradere domstollokaler i hele landet.
• Sikre minimum to embetsdommere ved hvert rettssted.
• Opprette fem nye tingretter.
• Etablere et midlertidig prosjekt for å få ned restanser i Gjenopptakelseskommisjonen.
• Bygge ned restanser ved Kontoret for voldsoffererstatning og utrede etablering av kontoret som et nasjonalt kunnskapssenter for voldserstatning.
• Styrke Spesialenheten for straffesaker.
• Styrke Høyesterett.
• Øke rettshjelpsatsen samlet med 85 kroner fra 2023 til 2024.
• Legge til rette for at det på sikt etableres flere satellitter av Statens barnehus på steder med store geografiske avstander. Aktuelle steder er Kristiansund, Harstad, Nord-Trøndelag, Nordland, Nord-Gudbrandsdal, Nord-Østerdal, Hallingdal og Vest-Telemark.

Domstolsreformen er ansett som populær, og en rekke fagmiljøer har advart mot å reversere endringene. Sorenskriverne fra de 23 nye tingrettene har samstemt bedt regjeringen beholde reformen, ifølge Aftenposten.

Også Økokrim, Domstolsadminstrasjonen, tidligere barneombud Inga Bejer Engh og flere statsadvokater har gått ut mot den varslede snuoperasjonen.

Opposisjonen på Stortinget er tilhengerne av reformen og mener resultatene er gode. Regjeringens snuoperasjon vekker derfor forundring og frustrasjon hos blant andre FrP, Høyre og Venstre.

– Vi står i en krise i justissektoren med altfor få politifolk, og så er regjeringen opptatt av å opprette tingretter som ingen faglige myndigheter har bedt om, sier justiskomiteens leder Helge André Njåstad (FrP) til NRK, og legger til:

– Det er dramatisk at man bruker flere hundre millioner på å opprette noe som ingen trenger, samtidig som politiet og tolletaten skriker etter ressurser, og kriminaliteten stiger. Her står regjeringen til stryk.

Høyres Ingunn Foss kaller det en «ubegripelig prioritering». Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik kritiserer og avgjørelsen:

– Nesten ingen av de berørte instansene ønsker en reversering. Regjeringen har null argumenter for dette, og det er en helt hårreisende pengebruk.