Regjeringen oppretter fem nye tingretter, opplyser justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NRK mandag.

Stortinget vedtok domstolsreformen 1. desember 2020 blant annet på bakgrunn av kritikk fra Riksrevisjonen i 2019 mot domstolene for å bryte lovpålagte frister og bruke for lang tid på å behandle saker.

I Hurdalsplattformen gikk den nye regjeringen inn for å reversere reformen og gå tilbake til gammel struktur, trass i protester fra berørte fagmiljøer. Regjeringen har brukt lang tid på å komme fram til en oppfølging av løftet.

Nå er det klart at det opprettes fem nye tingretter. Samtidig foreslår regjeringen å lovfeste alle rettsstedene, slik at fremtidige endringer i domstolstrukturen vil kreve flertall i Stortinget.

– Noen steder har sammenslåtte tingretter fungert godt, men andre steder er det fortsatt delte meninger om dette har fungert etter hensikten, sier justisministeren til NRK.

Domstolsreformen er ansett som populær, og en rekke fagmiljøer har advart mot å reversere endringene. Sorenskriverne fra de 23 nye tingrettene har samstemt bedt regjeringen beholde reformen, ifølge Aftenposten.

Opposisjonen på Stortinget er tilhengerne av reformen og mener resultatene er gode. Regjeringens snuoperasjon vekker derfor forundring og frustrasjon hos blant andre FrP, Høyre og Venstre.

– Vi står i en krise i justissektoren med altfor få politifolk, og så er regjeringen opptatt av å opprette tingretter som ingen faglige myndigheter har bedt om, sier justiskomiteens leder Helge André Njåstad (FrP) til NRK, og legger til:

– Det er dramatisk at man bruker flere hundre millioner på å opprette noe som ingen trenger, samtidig som politiet og tolletaten skriker etter ressurser, og kriminaliteten stiger. Her står regjeringen til stryk.