Partiet tok i helgen et tydelig standpunkt på X: Norgesdemokratne vil ha mindre stat, og foreslår å kutte hele 600 milliarder kroner i offentlige utgifter – og vil «renske staten» for det de omtaler som sløsing, byråkrati og woke-subsidier.

Innlegget, med politikk hentet fra deres nye partiprogram, kommer kort tid etter at både Høyre og Fremskrittspartiet har gått inn for effektivisering gjennom kutt. De blå-blå foreslår en egen arbeidsgruppe som skal søke å gi myndighetene økt kontroll over statlige utgifter – men uten å tallfeste eller konkretisere omfanget av ønskede kutt.

Spillet om å posisjonere seg som partiet mot sløsing har startet for fullt.

Kampen om kutt

Utspillet fra Norgesdemokratene kommer på et tidspunkt hvor høyresiden forsøker å fremstå som økonomisk ansvarlige sparekrefter i møte med i møte med voksende offentlige budsjetter med stadig mer skattepenger til alskens unødvendige formål.

FrP-leder Sylvi Listhaug tok nylig til orde for en «kuttminister» med ansvar for å redusere staten, mens Høyre har åpnet for idéen om en hakket mer teknokratisk «kuttkommisjon«. De er imidlertid begge enig om at det ikke skal kuttes fort og sterkt à la Elon Musks DOGE, men heller med det velkjente «ostehøvelprinsippet» – gjennom et byråkratisk effektiviseringsutvalg.

Sløseriombudsmannen Are Søberg roser forslagene ovenfor iNyheter. Han mener staten trenger en egen «vaktmester» som aktivt rydder opp i sløsing og kutter unødvendige utgifter – og at alle ansvarlige partier bør støtte forslaget.

Flere partier melder seg nå på denne oppfordringen. Deriblant nettopp Norgesdemokratene, som tar stafettpinnen fra Liberalistene som partiet (av de som stiller til valg) som i høyest grad ønsker å redusere skatter, avgifter, subisider og generelt myndighetenes kontroll av økonomien.

At mange på høyresiden uttrykker manglende tillit til de etablerte partiene og mener de må settes under press, er ikke tilfeldig.

Da den borgerlige regjeringen hadde økonomisk ansvar mellom 2013 og 2021, hvor Høyre og FrP satt med makten, økte statens utgifter med 450 milliarder kroner – fra 1065 milliarder i 2013 til 1515 milliarder i 2021.

Justert for inflasjoner det en økning på rundt 290 milliarder fra da Høyre og FrP satt i regjering.

Høyre og FrP i regjering kostet hver sysselsatt nordmann ca. 107 000 kroner i økte offentlige utgifter.

Tallene er utregnet fra statsbudsjettene mellom 2013 til 2021 sammenlignet med om statsbudsjettet hadde blitt holdt på 2013-nivå, og justert for inflasjon (og gjelder altså bare kostnader målt i statsbudsjettets økte utgifter, ikke budsjettunderskudd hentet fra oljefondet).

Ble livet ditt drastisk forbedret av å bli tvunget til å bruke over 100 000 kroner under den lyseblå regjeringsperioden? Hvordan hadde livet ditt blitt dersom du heller satt disse pengene i et indeksfond eller på andre måter sikret deg passiv inntekt?

Flere velgere på høyresiden har uttrykt skepsis til om de etablerte partiene faktisk vil kutte – eller bare snakke om det. Alternativbudsjettene til både FrP og Høyre har over flere år vist bare marginale reduksjoner sammenlignet med regjeringens forslag. I 2023 kuttet for eksempel FrP kun 0,5 prosent av utgiftene i sitt budsjett.

Les også: Vil ha «kuttminister»: Mener staten må slankes kraftig

ND overgår de etablerte

Samtidig som FrP fremmer forslag om å øke bunnfradraget til 300.000, kontrer Norgesdemokratene med et langt mer radikalt forslag: Å fjerne inntektsskatten for samtlige som tjener under 500.000.

Videre vil de både fjerne formuesskatt og eiendomsskatt, samt kutte kraftig i bompenger, bilavgifter, merverdiavgift og strømpriser.

For å finansiere disse betydelige skattebesparelsene, foreslår de å legge ned NRK og all pressestøtte, og fjerne statsstøtte til det de omtaler som «woke-kultur». Norgesdemokratene mener at staten ikke skal fungere som en politisk propagandamaskin, men heller som et nøytralt tjenesteorgan for folket.

I kapittel om forvaltning og offentlig sektor utdyper partiet hvordan kutt på 600 milliarder skal kunne realiseres: Ved å fjerne «unødvendige tiltak og organer», avslutte klima- og innvandringsrelaterte prosjekter, og redusere antall ansatte i offentlig sektor. Partiet ønsker også å reformere NAV, avvikle fylkeskommunen og halvere antall departementer.

Les også: Norgesdemokratene med nytt program: – Ingen som ikke blir frelst

Disse kuttene er riktignok ikke tilstrekkelig til å balansere budsjettene etter et skattebortfall som utgjør over en tredel av statens ikke-oljebaserte inntekter.

iNyheter har regnet seg frem til at de samlede skattekuttene vil koste staten et konservativt estimat på rundt overkanten 500 milliarder kroner per år, basert på de nyeste tilgjengelige tall fra Statsbudsjettet og Norgesdemokratenes konkrete forslag.

Samtidig ønsker Norgesdemokratene å øke statlige utgifter til forsvar og rettsvesen, politi, infrastruktur, utdanning, helse og eldreomsorg – i tillegg til å innføre heldekkende skattefinansiert tannhelse. De 600 milliardene i kutt vil ikke være i nærheten av å balansere budsjettene.

Samtidig viser kuttforslagene en vilje til å redusere i det statlige omfanget av økonomien på en måte som merkes, som er mer enn hva FrP og Høyre gir inntrykk av å ville kutte.

Med tiden vil kanskje Norgesdemokratene publisere med en konkret kuttliste som henviser til budsjettjusteringer fordelt på departement.

Les også: – Norge først!

Setter press på høyresiden

Utspillet fra Norgesdemokratene setter press på de mer etablerte høyrepartiene, som i økende grad møter velgerkritikk for å være inkonsekvente i kuttdiskusjonen. Der FrP og Høyre taler for sparetiltak, viser både historiske statsbudsjetter og alternative budsjettforslag lite reell vilje til store grep.

Norgesdemokratenes forslag fremstår – i hvert fall på papiret – som en strategi for å drastisk redusere statens økonomiske rolle, utenom statens kjerneoppgaver. Dette kan gjøre dem til en ny kraft på høyresiden, i skarp kontrast til partier mange oppfatter som systemlojale og gradvis tilpasset maktapparatet.

Samtidig bør det anerkjennes at partiet i stor grad drives av frivillige – uten tilgang på profesjonelle apparater, offentlige utredningsmiljøer eller skattefinansierte rådgivere. Det er derfor naturlig at detaljnivået i budsjettforslagene ikke kan måle seg med partier som forvalter statsstøtte og departemental tilgang. Konkretiseringen vil komme med erfaring og videre modning.

Hvor realistisk det er å kutte 600 milliarder i utgifter, en hel rekke skatteinntekter og samtidig øke utgifter til sentrale velferdstjenester, gjenstår å se. Men initiativet peker klart i én retning: Norgesdemokratene ønsker en økonomisk kursendring som bryter radikalt med dagens politiske konsensus.

Med et skatte- og kuttregime som går lengre enn noe annet parti som stiller til valg, posisjonerer Norgesdemokratene seg som en liten-stat-bevegelse i møte med det som omtaler som et politisk system preget av politisk konsensuskultur, ideologisk kontroll og byråkratisk tyranni.