Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Israel har i natt gjennomført et målrettet angrep mot det iranske regimet – og det var både nødvendig og rettferdig.

Det handler ikke om å eskalere, men om å forsvare seg mot et regime som i tiår har truet med utslettelse av Israel, bygget atomvåpen i strid med internasjonale avtaler, og spredd terror gjennom sine støttespillere i hele Midtøsten.

Det islamistiske prestestyret i Teheran er ikke bare en regional trussel. Det er et terrorregime. De undertrykker sitt eget folk, dreper demonstranter, steiner kvinner, fengsler opposisjonelle, og eksporterer vold og ustabilitet gjennom Hizbollah, Hamas og Houthi-militsene. Å likestille Israel – et demokratisk land som forsvarer seg – med dette regimet er direkte umoralsk.

Derfor er det sterkt bekymringsfullt at Arbeiderpartiet og den norske regjeringen gang på gang faller tilbake til en holdning der man “fordømmer begge parter” og snakker om “tilbakeholdenhet på begge sider”. Det er feighet forkledd som diplomati. Når et land truer med atomkrig og aktivt jobber for å realisere det – da har Israel ikke bare rett til å handle. De har en plikt.

Vi trenger en utenrikspolitikk som tør å si det som det er: Iran er problemet. Ikke Israel. Og så lenge ayatollahene sitter ved makten, vil det ikke bli fred i Midtøsten. Hverken for israelere, libanesere, kurdere, afghanere – eller iranerne selv.

Det er på høy tid at Arbeiderpartiet og resten av den norske regjeringen slutter å logre for undertrykkere. Hvis man virkelig ønsker fred, må man først identifisere dem som ødelegger muligheten for den. Og det begynner i Teheran – ikke Tel Aviv.