Arkeologer har trolig funnet restene av Irlands største vikingbosetning. Og sporene peker mot Norge.

Norske og irske arkeologer undersøker nå Woodstown i Waterford sør i Irland. Funnene tyder på at stedet ikke bare var en base for plyndring, men et stort senter for handel, håndverk og industri i vikingtiden.

Handelsstedet ble mest sannsynlig etablert av vikinger fra Norge.

Sporene leder til Rogaland

– Hvis det bekreftes, kan dette være den største vikingbosetningen som er identifisert i Irland så langt. Det ser ut til å være restene av et svært langhus eller en storhall, og det var med stor sannsynlighet norrøne vikinger som etablerte denne plassen.

Det sier museumsdirektør og professor i arkeologi Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, i en pressemelding.

Woodstown skiller seg fra andre kjente vikingbosetninger i Irland, som Dublin og Waterford. Mens disse utviklet seg til moderne byer, ble Woodstown liggende igjen som et slags arkeologisk øyeblikksbilde fra vikingtiden.

UiS omtaler stedet som en «fossilisert» vikinglandsby. Det gjør funnet spesielt interessant for forskerne. I stedet for å grave under en moderne by, kan arkeologene undersøke sporene etter en vikingbosetning som aldri ble bygget over på samme måte.

Og funnene peker særlig mot Rogaland.

– Vi har funnet en type gjenstand som vi veldig ofte finner i Rogaland, et fragment av et metallbeslag som stammer fra et kors, relikvieskrin eller et manuskript som kom fra en kirke eller et kloster. Slike gjenstander tyder på plyndring eller utpressing. Dette knytter Woodstown direkte til Rogaland, og tyder på at Woodstown var et mellomledd mellom Norge og Irland på denne tiden, sier Armstrong-Oma videre i pressemeldingen.

Les også: Slakter viking-kritikk: – Det norrøne tilhører ikke nazistene

Koloniserte Irland

Arkeologene har også funnet spor etter handel og produksjon. Blant funnene er vektlodd som ble brukt til å veie sølv, i tillegg til smeltedigler, råmetall og slagg. Ifølge førsteamanuensis og arkeolog Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum viser dette at både handel og metallhåndverk foregikk på stedet.

Et annet funn peker enda tydeligere mot Norge.

– Det var også veldig spesielt å finne deler av en gryte laget av norsk kleber. Denne må ha vært fraktet fra Norge til Irland i av vikinger. De irske arkeologene på utgravningen hadde aldri sett kleberstein før, sier Reiersen.

I tidligere undersøkelser er det også funnet en vikingkrigergrav med vikingsverd i Woodstown.

Vikingene er ofte kjent for plyndringstokter, men fra midten av 800-tallet begynte skandinaver også å slå seg ned i områdene de tidligere hadde angrepet. Mange fra det som i dag er Norge etablerte seg vestover, blant annet i Irland.

Les også: Islands tidligere statsminister hyller Norge før VM: – Vi møtes i Valhall

Ifølge UiS var vikinger fra Rogaland særlig aktive i Irland, og kan ha bidratt til utviklingen av byer som Dublin og Waterford. DNA-analyser har også bekreftet norske gener i kvinne- og mannsgraver fra vikingtiden i Irland.

– Menneskene som bodde i koloniene beholdt ofte sin skandinaviske identitet, men tilpasset seg de nye omgivelsene. Resultatet var samfunn med egne, sammensatte tradisjoner, sier Reiersen i pressemeldingen.

Dersom forskerne får bekreftet funnene, kan Woodstown dermed bli stående som det tydeligste sporet hittil etter en stor norsk vikingbosetning i Irland. Ikke bare krigere og plyndrere, men handelsmenn, håndverkere og kolonister – med direkte forbindelse mellom Rogaland og Irland for over tusen år siden.

Les også: Arkeologer fant urørt vikingskatt