En gruppe engasjerte foreldre liker ikke måten Haugerud fremstilles på.

Det er en sak i Aftenposten forrige uke de reagerer på.

«Familien hadde et sterkt ønske om å la datteren gå på nærskolen. Etter seks år gir de opp og sender henne til privatskole. Kulturforskjellene ble for store,» skrev Aftenposten nylig i ingressen til en sak der de hade besøkt en «hvit» norsk familie på Haugerud i Groruddalen.

Les også: Aftenposten dokumenterer «hvit flukt»

Datteren skulle begynne i 7. klasse,

Ifølge moren fungerer det sosiale «fint i de yngste klassene.

– Men etter hvert kommer forskjellene og «kultursplittelsen», sa mammaen og ramser opp forhold som datteren skal ha opplevd:

• Mange i klassen skal på koranskole etter skolen og kan ikke leke.
• Jenter får ikke overnatte hos venner.
• Svært få inviterer til barnebursdag.
• Fremmøtet på foreldremøter er dårlig.
• Under ramadan skal en venn av datteren ha fått negative reaksjoner på å ha nynnet, med begrunnelse at musikk er «haram».
• Skjellsord mot skeive florerer.

– Datteren min har kort hår, går i posete bukser og har fått slengt stygge ord etter seg. Kulturforskjellene er skumle og sårende. Og det er vanskelig å finne nære venner, oppsummerte moren.

Nå har en gruppe andre norske foreldre i bydelen tatt kontakt med Aftenposten og bedt om å komme frem med en helt annen versjon.

«Foreldre på Haugerud i Oslo reagerer på utspill om området sitt. Tanken på å flytte har aldri slått dem,» skriver avisen i en oppfølger.

– Jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i denne fremstillingen av området. Jeg elsker å bo her, sier Eva Sjue som har to barn på skole i området. En i 2. og en i 7. klasse.

En annen mor istemmer.

– Det er liksom alltid én side av Groruddalen eller Haugerud som kommer frem. Det blir for unyansert, og virker som det kun er laget for å fortørne eller hausse opp folk, sier forelder Hedda Fredly.

Da Fredly og samboeren Cato Fossum flyttet til Haugerid for fem år siden, var det «et aktivt valg». De ville bo et sted der barna deres kunne vokse opp i et mangfoldig miljø, skriver Aftenposten.

– Jeg tror det er mer skadelig å vokse opp i et ensrettet middelklasse-miljø, sier hun.

– Jeg synes det eneste problemet med å bo her er å måtte forholde meg til denne typen diskusjoner om hjemstedet mitt, sier Cato Fossum.

– Ja, jeg vil ikke at barna mine skal bo et sted der alle er lik dem selv. Da lærer man seg ikke toleranse på samme måte, sier Eva Sjue.

Foreldrene som har trommet seg sammen sier at de ikke kjenner seg igjen i påstander om at få foreldre møter opp på foreldremøte, at det florerer med skjellsord mot skeive eller at barna ofte får kommentarer for å gjøre noe som er «haram».

De mener det kun er snakk om «enkelthendelser».